
Overcoming Fears: Soren's Return to the Haunted Office
FluentFiction - Norwegian
Loading audio...
Overcoming Fears: Soren's Return to the Haunted Office
Sign in for Premium Access
Sign in to access ad-free premium audio for this episode with a FluentFiction Plus subscription.
Høstvinden blåste lett over Aker Brygge.
The autumn wind blew gently over Aker Brygge.
Bladene danset i vinden og det var pyntet med gresskar og spøkelser overalt.
Leaves danced in the wind, and there were pumpkins and ghosts everywhere.
Det var Halloween, og folk hadde pyntet seg til anledningen.
It was Halloween, and people had dressed for the occasion.
Soren gikk langs brygga med raske skritt.
Soren walked briskly along the wharf.
Det var hans første dag tilbake på jobb etter pappaperm.
It was his first day back at work after paternity leave.
Han følte seg nervøs.
He felt nervous.
Soren var en flink programvareingeniør.
Soren was a skilled software engineer.
Metodisk og fokusert.
Methodical and focused.
Men etter noen måneder hjemme følte han seg litt akterutseilt.
But after a few months at home, he felt a bit left behind.
Ville han klare å henge med på utviklingene som hadde skjedd mens han var borte?
Would he be able to keep up with the developments that had occurred while he was away?
Han rynket pannen mens han tenkte på alle de nye prosjektene han måtte sette seg inn i.
He frowned as he thought of all the new projects he had to familiarize himself with.
På kontoret ble han møtt av Ingrid.
At the office, he was greeted by Ingrid.
Hun var alltid glad.
She was always cheerful.
"Soren!
"Soren!"
" ropte hun, "Hvordan har du hatt det?
she shouted, "How have you been?
Er du klar for å komme tilbake?
Are you ready to come back?"
""Ja, takk," svarte Soren kort.
"Yes, thank you," Soren replied shortly.
Han visste at Ingrid mente det godt, men han ville ikke virke som han trengte hjelp.
He knew Ingrid meant well, but he didn't want to appear as if he needed help.
Han måtte klare dette selv.
He had to do this on his own.
Kontoret hadde Halloween-dekorasjoner overalt.
The office was decorated for Halloween everywhere.
Både skjeletter og spindelvev var spredd rundt.
Both skeletons and spider webs were scattered around.
Det var også en konkurranse om beste kostyme.
There was also a competition for the best costume.
Ingrid insisterte alltid på å få med seg alt.
Ingrid always insisted on participating in everything.
Hun var kledd ut som en heks og hadde til og med en liten kost i hånden.
She was dressed as a witch and even had a small broom in her hand.
I møte med teamet gikk diskusjonene raskt.
In the team meeting, discussions moved quickly.
De planla noe nytt og smart, men Soren følte seg helt blank.
They were planning something new and smart, but Soren felt completely blank.
Han skjønte ikke halvparten av hva de snakket om.
He didn't understand half of what they were talking about.
Lydnivået steg, og Soren kjente frustrasjonen vokse i magen.
The noise level rose, and Soren felt the frustration grow in his stomach.
"Vi må tenke kreativt, folkens!
"We need to think creatively, folks!"
" sa Ingrid og så på Soren.
Ingrid said, looking at Soren.
"Hva med deg, Soren?
"What about you, Soren?
Hva synes du?
What do you think?"
"Han møtte blikket hennes.
He met her gaze.
Han visste at han måtte si noe, men ordene stokket seg.
He knew he had to say something, but the words got tangled.
"Jeg.
"I...
Jeg vet ikke," mumlet han.
I don't know," he mumbled.
Senere, ute på brygga, var Ingrid fortsatt ved hans side.
Later, out on the wharf, Ingrid was still by his side.
"Soren, kan jeg hjelpe deg?
"Soren, can I help you?
Jeg ser at du sliter litt.
I can see you're struggling a bit."
"Hun så oppriktig bekymret ut.
She looked genuinely concerned.
Soren pustet dypt inn, kjente den kalde vinden, og bestemte seg for å være ærlig.
Soren took a deep breath, felt the cold wind, and decided to be honest.
"Jeg føler meg bare litt bakpå," sa han endelig.
"I just feel a bit behind," he finally said.
"Det har skjedd så mye mens jeg var borte.
"So much has happened while I was away."
"Ingrid smilte varmt.
Ingrid smiled warmly.
"Det er helt normalt," sa hun.
"That's completely normal," she said.
"Men husk, vi er et team.
"But remember, we are a team.
Jeg kan hjelpe deg, hvis du lar meg.
I can help you if you let me."
"Soren nikket sakte.
Soren nodded slowly.
Hun hadde rett.
She was right.
De var et team.
They were a team.
Og Ingrid var ikke bare der for å presse ham, men også for å støtte ham.
And Ingrid was not just there to push him, but also to support him.
"Takk, Ingrid," sa han mykt.
"Thank you, Ingrid," he said softly.
De gikk tilbake til kontoret, og sammen begynte de å jobbe seg gjennom prosjektene.
They went back to the office, and together they began working through the projects.
Ingrid viste tålmodighet og humor, og snart hadde de en løsning som både var smart og kreativ.
Ingrid showed patience and humor, and soon they had a solution that was both smart and creative.
Teamet var imponert over ideene deres, og lederen klappet Soren på skulderen.
The team was impressed with their ideas, and the leader patted Soren on the shoulder.
"Godt jobbet!
"Well done!"
" sa han.
he said.
Soren følte selvtilliten vokse.
Soren felt his confidence grow.
Han innså at å be om hjelp ikke gjorde ham svak, men sterkere.
He realized that asking for help didn't make him weak, but stronger.
Sammen kunne de få til alt.
Together, they could achieve anything.
Halloween-lampene blinket i det fjerne, og for første gang den dagen smilte Soren bredt.
The Halloween lights blinked in the distance, and for the first time that day, Soren smiled broadly.
Han hadde kommet tilbake.
He had come back.
De trengte hverandre, og det kjentes godt.
They needed each other, and it felt good.