
Rekindling Bonds Under the Nordic Lights
FluentFiction - Norwegian
Loading audio...
Rekindling Bonds Under the Nordic Lights
Sign in for Premium Access
Sign in to access ad-free premium audio for this episode with a FluentFiction Plus subscription.
Lars sto og kikket ut av vinduet.
Lars stood and looked out the window.
Tromsø var dekket av snø.
Tromsø was covered in snow.
Over himmelen danset nordlyset.
Across the sky, the nordlys danced.
Det var en vakker kveld.
It was a beautiful evening.
Likevel kjente Lars et tungt strev i hjertet sitt.
Nevertheless, Lars felt a heavy struggle in his heart.
Det var tid for den årlige familiegjenforeningen.
It was time for the annual family reunion.
Om vinteren, når nettene fortsatt var lange, var det tid for å samles.
In winter, when the nights were still long, it was time to gather.
Lars' familie kom fra hele Norge for å være sammen disse siste vinterdagene.
Lars' family came from all over Norge to be together these last winter days.
Men i år følte Lars seg litt annerledes.
But this year Lars felt a bit different.
Han følte seg isolert.
He felt isolated.
For mange år siden hadde Lars og broren hans, Erik, hatt en krangel.
Many years ago, Lars and his brother, Erik, had had an argument.
Ikke noen av dem kunne huske hvorfor.
Neither of them could remember why.
Men etter det hadde de sluttet å snakke.
But after that, they had stopped talking.
Lars ønsket å ordne det.
Lars wanted to fix it.
Han lengtet etter å føle den varme båndet av familien igjen.
He longed to feel the warm bond of family again.
Dagen for gjenforeningen kom.
The day of the reunion came.
Alle samlet seg i det gamle huset ved fjorden.
Everyone gathered in the old house by the fjord.
Det luktet av ferskt brød og fyr på peisen.
It smelled of fresh bread and fire in the fireplace.
Alle lo og pratet.
Everyone laughed and chatted.
Men Lars følte en gnagende uro.
But Lars felt a gnawing unease.
Erik var der.
Erik was there.
Han så akkurat ut som før, men kanskje litt mer moden, litt mer stille.
He looked just the same, but perhaps a bit more mature, a bit quieter.
Lars var ikke sikker på hva han skulle gjøre.
Lars was unsure of what to do.
Stoltheten hans holdt ham tilbake.
His pride held him back.
Hva om Erik ikke ville høre?
What if Erik didn't want to listen?
Hva om han bare lo av ham?
What if he just laughed at him?
Men så tenkte han på hva moren alltid sa: "Familie er viktig, Lars.
But then he thought of what his mother always said: "Family is important, Lars.
Hengivenhet er alt.
Devotion is everything."
"Han gikk bort til Erik.
He went over to Erik.
"Hei, Erik," sa Lars, litt nervøst.
"Hey, Erik," said Lars, a little nervously.
"Kan vi snakke?
"Can we talk?"
"Erik så overrasket ut, men han nikket.
Erik looked surprised, but he nodded.
De to gikk ut for å stå alene under nordlyset.
The two went out to stand alone under the nordlys.
Lars trakk pusten dypt.
Lars took a deep breath.
"Jeg beklager," sa han.
"I'm sorry," he said.
"For alt.
"For everything."
"Erik så ned på snøen i noen sekunder.
Erik looked down at the snow for a few seconds.
"Jeg også," sa han etter hvert.
"Me too," he eventually said.
De så på hverandre, og begge smilte, litt usikkert.
They looked at each other, and both smiled, a bit uncertainly.
De snakket lenge den kvelden.
They talked long that evening.
Om alt og ingenting.
About everything and nothing.
Latteren kom lett, og hjertet til Lars følte seg lettere.
Laughter came easily, and Lars' heart felt lighter.
Da de gikk inn igjen, følte Lars seg forandret.
As they went back inside, Lars felt changed.
Han hadde overvunnet sin stolthet og frykt.
He had overcome his pride and fear.
Han følte seg igjen som en del av familien.
He felt again like a part of the family.
Da natten gikk videre, danset nordlyset fortsatt på himmelen.
As the night went on, the nordlys still danced in the sky.
Det var som om hele naturen feiret en ny begynnelse.
It was as if all of nature was celebrating a new beginning.
Og Lars visste at selv om vinteren var hard og lang, ville alltid våren komme med nytt liv og håp.
And Lars knew that even though winter was harsh and long, spring would always come with new life and hope.