Vinteren hadde lagt seg over Bergen.

Winter had settled over Bergen.

Fjordene var iskalde, og svake solstråler prøvde å bryte gjennom de grå skyene.

The fjords were icy cold, and faint sun rays tried to break through the gray clouds.

På skolen var Elias spent.

At school, Elias was excited.

I dag var dagen for den store naturvitenskapelige konkurransen.

Today was the day for the big science competition.

Elias hadde jobbet hardt med prosjektet sitt om marine økosystemer.

Elias had worked hard on his project about marine ecosystems.

Han visste at havet skjulte mange hemmeligheter, og Elias ønsket å avdekke noen av dem.

He knew that the ocean hid many secrets, and Elias wanted to uncover some of them.

Ingrid var også klar.

Ingrid was ready too.

Hun var Elias sin klassekamerat og en skarp konkurrent.

She was Elias's classmate and a sharp competitor.

Alltid best i klassen, alltid forberedt.

Always top of the class, always prepared.

Sindre, deres felles venn, var mer opptatt av det nyeste videospillet enn av skolekonkurransen, men han støttet begge.

Sindre, their mutual friend, was more interested in the latest video game than the school competition, but he supported them both.

Gymnastikksalen var fylt med elever, lærere og store plakater med vitenskapelige diagrammer.

The gymnasium was filled with students, teachers, and large posters with scientific diagrams.

Elias følte sommerfuglene i magen.

Elias felt butterflies in his stomach.

Han kikket bort på Ingrid, som også hadde valgt å presentere et prosjekt om havet.

He glanced over at Ingrid, who had also chosen to present a project about the sea.

Det var uventet.

It was unexpected.

Nå følte han seg nervøs.

Now he felt nervous.

Sindre så på ham og sa, "Det går bra, Elias.

Sindre looked at him and said, "You've got this, Elias.

Du har dette i deg.

You have it in you."

" Elias smilte svakt og visste at han måtte ta en beslutning.

Elias smiled faintly and knew he had to make a decision.

Skulle han forsøke å samarbeide med Ingrid, eller presentere det han allerede hadde forberedt, uten å vite hvor likt det var hennes?

Should he try to collaborate with Ingrid, or present what he had already prepared, without knowing how similar it was to hers?

Da det var Elias sin tur, reiste han seg sakte.

When it was Elias's turn, he stood up slowly.

Han gikk opp på scenen og begynte presentasjonen sin.

He walked up to the stage and began his presentation.

Stemmen skalv litt, men han samlet mot.

His voice shook a little, but he gathered courage.

Da han lyttet til seg selv, innså han at han kunne inkludere noen av Ingrids poeng.

As he listened to himself, he realized he could include some of Ingrid's points.

Hun hadde nevnt noe interessant om hvordan klimaendringer påvirker fiskebestandene.

She had mentioned something interesting about how climate change affects fish populations.

Han bestemte seg for å inkludere denne informasjonen i sin presentasjon.

He decided to include this information in his presentation.

"Og dette," sa Elias, "er noe Ingrid tok opp tidligere.

"And this," said Elias, "is something Ingrid brought up earlier.

Jeg synes det var veldig interessant og viktig å dele.

I thought it was very interesting and important to share."

"Plutselig følte han seg tryggere.

Suddenly, he felt more confident.

Publikum lyttet nøye.

The audience listened intently.

Lærerens ansikt lyste opp i anerkjennelse.

The teacher's face lit up with recognition.

Da Elias var ferdig, fikk han applaus fra både klassekamerater og lærere.

When Elias finished, he received applause from both classmates and teachers.

Ingrid kom bort til ham etterpå og sa, "Bra jobba, Elias.

Ingrid came over to him afterward and said, "Well done, Elias.

Jeg likte virkelig hvordan du brukte informasjonen min.

I really liked how you used my information."

""Vi burde samarbeide oftere," svarte Elias med et smil.

"We should collaborate more often," replied Elias with a smile.

Han hadde lært at deling av kunnskap gjorde opplevelsen rikere.

He had learned that sharing knowledge enriched the experience.

Sindre klappet Elias på skulderen.

Sindre patted Elias on the shoulder.

"Kanskje jeg må legge fra meg spillkontrollen og bli med neste gang," spøkte han.

"Maybe I need to put down the game controller and join next time," he joked.

Denne vinterdagen i Bergen forandret Elias.

This winter day in Bergen changed Elias.

Fra nå av ville han alltid huske verdien av å lytte og samarbeide.

From now on, he would always remember the value of listening and collaborating.

Havbrisen blåste forsiktig utenfor, og Elias kjente seg klar for nye utfordringer.

The sea breeze blew gently outside, and Elias felt ready for new challenges.