Erik trakk dyp inn pusten da han gikk langs Bryggen i Bergen.

Erik took a deep breath as he walked along the Bryggen in Bergen.

Vinteren la et kaldt, stille slør over den historiske bryggen, og de gamle, fargerike trebygningene så ut som fra et eventyr.

The winter laid a cold, quiet veil over the historic wharf, and the old, colorful wooden buildings looked like something from a fairy tale.

Det var en fredelig dag uten inntrufne ferier, men et levende marked samlet folk for kjøp og salg av tradisjonelle håndverk.

It was a peaceful day without any holidays, but a vibrant market gathered people for the buying and selling of traditional crafts.

Erik var en skolelærer fra Oslo, og han følte ofte et savn etter sin norske arv.

Erik was a schoolteacher from Oslo, and he often felt a longing for his Norwegian heritage.

Han hadde reist til Bergen for en liten pause etter en travel skoleperiode.

He had traveled to Bergen for a small break after a busy school period.

Nå var han på jakt etter noe spesielt – et håndlaget objekt som kunne knytte ham til røttene sine.

Now he was on the hunt for something special—a handmade object that could connect him to his roots.

Stallene ved Bryggen var mange, og det føltes først overveldende for Erik.

The stalls at Bryggen were numerous, and at first, it felt overwhelming for Erik.

Hver bod hadde noe unikt å vise frem.

Each booth had something unique to showcase.

Her var det smykker av sølv og malte fjøsnisser som minnet om barndommens jul.

There were silver jewelry and painted barn gnomes reminiscent of a childhood Christmas.

Erik kjente et press; han hadde ikke mye tid i Bergen, men ville finne noe meningsfullt.

Erik felt a pressure; he didn't have much time in Bergen, but he wanted to find something meaningful.

Plutselig fikk han øye på en bod fylt med trefigurer.

Suddenly, he caught sight of a booth filled with wooden figures.

Der sto Signe, en kvinne med vennlige øyne og dyktige hender.

There stood Signe, a woman with friendly eyes and skilled hands.

Hun smilte varmt da han nærmet seg.

She smiled warmly as he approached.

"Hei," sa Erik forsiktig.

"Hello," Erik said cautiously.

"Kan du fortelle meg om disse figurene?"

"Can you tell me about these figures?"

Signe nikket og pekte på en av figurene.

Signe nodded and pointed to one of the figures.

"Dette er en troll," begynte hun.

"This is a troll," she began.

"I norsk folketro lever trollene dypt i skogen og fjellene."

"In Norwegian folklore, trolls live deep in the forests and mountains."

Hun fortalte ham om de gamle legendene og historiene som hadde blitt videreført gjennom generasjoner.

She told him about the old legends and stories that had been passed down through generations.

Mens hun snakket, følte Erik en uventet varme.

As she spoke, Erik felt an unexpected warmth.

Historiene hennes vakte til liv et glemt bånd til fortiden.

Her stories brought to life a forgotten bond with the past.

Det var som om han så en del av seg selv i disse fortellingene, en del han hadde mistet i byens moderne mas.

It was as if he saw a part of himself in these tales, a part he had lost in the city's modern hustle.

Erik sto stille en stund, fordypet i tankene.

Erik stood still for a while, deep in thought.

Han innså at det ikke var selve objektet han trengte, men forbindelsen historien gav ham.

He realized it wasn't the object itself he needed, but the connection the story gave him.

Det var dette øyeblikket, samtalen og opplevelsen, som skapte en bro til fortiden.

It was this moment, the conversation, and the experience that created a bridge to the past.

"Jeg vil gjerne kjøpe denne trollen," sa Erik, og plukket opp en liten utskåret figur.

"I would like to buy this troll," Erik said, picking up a small carved figure.

Det var en enkel ting, men han forsto nå dens virkelige verdi.

It was a simple thing, but he now understood its true value.

Signe pakket den forsiktig inn.

Signe wrapped it up carefully.

"Trollene vil holde deg trygg," sa hun med et lurt glimt i øyet.

"The trolls will keep you safe," she said with a mischievous glint in her eye.

Erik lo, takket henne for både trollet og historiene.

Erik laughed, thanking her for both the troll and the stories.

På vei bort fra Bryggen følte Erik en ny trygghet i sin norske arv.

As he walked away from Bryggen, Erik felt a new security in his Norwegian heritage.

Han innså at røttene hans ikke trengte å knyttes til konkrete gjenstander, men kunne finnes i menneskene han møtte og historiene han videreførte.

He realized that his roots didn't need to be tied to tangible objects but could be found in the people he met and the stories he passed on.

Erik hadde funnet det han søkte – ikke bare i trefiguren han bar, men i forbindelsen, fortellingene og i sin nyvunne følelse av tilhørighet til det som en gang var.

Erik had found what he was searching for—not just in the wooden figure he carried, but in the connection, the stories, and in his newfound sense of belonging to what once was.