Utenfor Oslo Universitetssykehus blåser den kalde januarluften hardt mot vinduene.

Outside Oslo Universitetssykehus, the cold January air blows hard against the windows.

Inne på operasjonsstuen er det stille bortsett fra apparatenes svake pip.

Inside the operating room, all is quiet except for the faint beeping of the machines.

Sindre står over operasjonsbordet.

Sindre stands over the operating table.

Han snakker seg selv stille.

He talks quietly to himself.

"Du klarer dette, Sindre.

"You can do this, Sindre."

"Lars, hans nære venn, ligger under hvite laken.

Lars, his close friend, lies under white sheets.

En bilulykke har ført ham hit.

A car accident has brought him here.

Det haster.

Time is of the essence.

Hans liv avhenger av denne operasjonen.

His life depends on this operation.

Maren, Sindre sin mentor, står ved siden av.

Maren, Sindre's mentor, stands beside him.

Hun ser rolig ut, men øynene hennes følger nøye med på hver bevegelse.

She looks calm, but her eyes attentively follow every movement.

"Sindre," sier hun.

"Sindre," she says.

"Du kan dette.

"You know this.

Husk hva vi har øvd på.

Remember what we’ve practiced."

"Sindre nikker.

Sindre nods.

Kunnskapen hans er solid, men i dag er det annerledes.

His knowledge is solid, but today is different.

Pasienten betyr noe ekstra for ham.

The patient means something extra to him.

Han trekker pusten dypt.

He takes a deep breath.

"Jeg er klar," sier han lavt.

"I'm ready," he says quietly.

Operasjonen begynner.

The operation begins.

Maren gir instruksjoner, og Sindre følger dem nøye.

Maren gives instructions, and Sindre follows them carefully.

Han føler presset, tvilen sittende tungt på skuldrene hans.

He feels the pressure, doubt weighing heavily on his shoulders.

Tiden går, og alt ser ut til å gå bra.

Time passes, and everything seems to be going well.

Men så skjer det — en komplikasjon.

But then it happens — a complication.

Blodtrykket til Lars faller plutselig.

Lars's blood pressure suddenly drops.

Sindre fryser et øyeblikk.

Sindre freezes for a moment.

Øynene hans møter Marens.

His eyes meet Maren's.

Hun sier ikke noe, men hennes blikk sier alt.

She says nothing, but her look says everything.

Stol på deg selv.

Trust yourself.

Sindre fokuserer.

Sindre focuses.

Han vet hva han må gjøre.

He knows what he has to do.

Med ro til tross for den indre stormen, tar Sindre kontroll.

With calm despite the internal storm, Sindre takes control.

Han justerer utstyret, lar håndfuller av kunnskap guide ham.

He adjusts the equipment, letting his handfuls of knowledge guide him.

Minutter føles som timer.

Minutes feel like hours.

Endelig, blodtrykket stabiliserer seg.

Finally, the blood pressure stabilizes.

Et sukk går gjennom rommet.

A sigh goes through the room.

Sindre tørker panna, svette blandet med lettelse.

Sindre wipes his forehead, sweat mixed with relief.

Operasjonen er ferdig.

The operation is over.

Lars er trygg.

Lars is safe.

Maren ser på Sindre, et stolende smil over ansiktet hennes.

Maren looks at Sindre, a proud smile across her face.

"Godt jobba, Sindre," sier hun.

"Well done, Sindre," she says.

Sindre smiler svakt, men denne gangen er det ekte.

Sindre smiles faintly, but this time it's genuine.

Han føler lettelsen og stoltheten i brystet.

He feels the relief and pride in his chest.

Han har bevist det for seg selv.

He has proven it to himself.

Ikke bare har han reddet en venn, men han har også funnet styrken i seg selv.

Not only has he saved a friend, but he has also found strength within himself.

Vinden utenfor blåser fortsatt, men inne på operasjonsstuen er det varmt av mestringsfølelse.

The wind outside still blows, but inside the operating room, it's warm with a sense of achievement.