Det var en stille vinterdag på internatskolen.

It was a quiet winter day at the boarding school.

Snøen dekket bakken som et hvitt teppe, og de høye trærne sto tungt med frost.

The snow covered the ground like a white blanket, and the tall trees stood heavy with frost.

Sindre, en stille og ettertenksom gutt, stirret ut av vinduet fra klasserommet.

Sindre, a quiet and thoughtful boy, stared out the window from the classroom.

Han tenkte på de kalde dagene som hadde kommet.

He thought about the cold days that had come.

Han trengte virkelig en varm jakke.

He really needed a warm jacket.

Sindre pakket sin ryggsekk etter skolen og møtte Kari ved inngangen.

Sindre packed his backpack after school and met Kari at the entrance.

Kari, hans sprudlende venn, ventet allerede med et smil.

Kari, his bubbly friend, was already waiting with a smile.

"Kom igjen, Sindre!

"Come on, Sindre!

Vi skal til butikken i dag," sa hun, ivrig etter å dra.

We're going to the store today," she said, eager to go.

De gikk sammen til det lille kjøpesenteret ved siden av skolen.

They walked together to the small shopping center next to the school.

Det var varmt inne, og mange studenter og lokale mennesker gikk rundt for å handle vinterklær.

It was warm inside, and many students and local people walked around shopping for winter clothes.

Musikken i butikkene var oppmuntrende i kontrast til kulden utenfor.

The music in the stores was encouraging in contrast to the cold outside.

"Se på denne!

"Look at this!"

" utbrøt Kari, og trakk Sindre mot en fargerik jakke.

exclaimed Kari, pulling Sindre towards a colorful jacket.

Sindre smilte forsiktig.

Sindre smiled gently.

Den var fin, men han visste at den ikke ville være så varm som han trengte.

It was nice, but he knew it wouldn't be as warm as he needed.

"Jeg må finne noe mer praktisk," sa han.

"I have to find something more practical," he said.

De to vennene gikk fra butikk til butikk.

The two friends went from store to store.

Kari prøvde å overbevise Sindre om forskjellige stiler med jakker, men han holdt fast ved budsjettet sitt.

Kari tried to convince Sindre of different styles of jackets, but he stuck to his budget.

"Jeg har bare dette," sa han, kikkende ned på lappen hans mor hadde gitt ham.

"I only have this," he said, looking down at the note his mother had given him.

Plutselig så Sindre den perfekte jakken.

Suddenly, Sindre saw the perfect jacket.

Den var både varm og rimelig, hengende på stativet alene.

It was both warm and affordable, hanging on the rack alone.

Han gikk bort for å ta den, men akkurat da kom en annen student, tok den, og gikk mot kassen.

He went over to take it, but just then another student grabbed it and headed to the checkout.

Sindre sukket skuffet og så på Kari.

Sindre sighed in disappointment and looked at Kari.

Da de var på vei ut, dro Kari Sindre mot en annen hylle.

As they were on their way out, Kari pulled Sindre towards another shelf.

"Vent!

"Wait!

Se her!

Look here!"

" sa hun med glitrende øyne.

she said with sparkling eyes.

Bak noen store, tunge vinterjakker, lå det en jakke lik den Sindre hadde sett.

Behind some large, heavy winter jackets, there was a jacket just like the one Sindre had seen.

Sindre løftet jakken, smilte stort og sa: "Den passer!

Sindre lifted the jacket, smiled broadly, and said, "It fits!

Og den er også på salg!

And it's also on sale!"

" Han så på Kari, lettet over at de ventet litt ekstra inne i butikken.

He looked at Kari, relieved that they had waited a little extra inside the store.

De to vennene gikk ut av senteret sammen, der snøen fortsatt dalte ned stille.

The two friends walked out of the center together, where the snow was still gently falling.

Sindre holdt jakken sin tett rundt seg.

Sindre held his jacket tightly around him.

"Takk, Kari," sa han varmt.

"Thank you, Kari," he said warmly.

"Du hadde rett.

"You were right.

Lønn for tålmodighet.

Good things come to those who wait."

"Kari smilte og dunket lett på skulderen hans.

Kari smiled and gently tapped his shoulder.

"Det var ingenting.

"It was nothing."

"Så gikk de tilbake mot skolen, med varme jakker og glade hjerter, klare til å møte vinteren som nå virket litt mindre uhyggelig.

Then they walked back towards the school, with warm jackets and happy hearts, ready to face the winter that now seemed a little less daunting.