Vinteren var ankommet Bergen, og snøen dekket den gamle bygningen til Bergen Public High School som et mykt teppe.

Winter had arrived in Bergen, and the snow covered the old building of Bergen Public High School like a soft blanket.

Skolen lå i hjertet av byen, omringet av snødekte fjell og kalde vinder.

The school was located in the heart of the city, surrounded by snow-covered mountains and cold winds.

Inne i skolen var atmosfæren fylt med forventning.

Inside the school, the atmosphere was filled with anticipation.

Det store mesterskapstrofeet, skolens stolthet, hadde forsvunnet.

The large championship trophy, the school's pride, had disappeared.

Kjell, en nysgjerrig og oppvakt student, likte utfordringer.

Kjell, a curious and bright student, liked challenges.

Han hadde en lidenskap for mysterier, og dette var en gåte han ikke kunne motstå.

He had a passion for mysteries, and this was a puzzle he couldn't resist.

Hans beste venn, Solveig, var smart og pålitelig, alltid klar til å hjelpe Kjell med hans eventyr.

His best friend, Solveig, was smart and reliable, always ready to help Kjell with his adventures.

Administrasjonen ønsket lite inngrep fra elever.

The administration wanted little interference from students.

Rektoren hadde bestemt at politiet skulle ta seg av saken, men Kjell følte en sterk dragning mot å finne ut hva som virkelig skjedde.

The principal had decided that the police should handle the case, but Kjell felt a strong urge to find out what had really happened.

"Vi må gjøre noe," hvisket han til Solveig mens de så på det tomme trofé-skapet.

"We have to do something," he whispered to Solveig as they looked at the empty trophy case.

"Men hvordan?

"But how?"

" svarte Solveig.

answered Solveig.

"Vi kan ikke bli tatt.

"We can't get caught."

"Etter skoletid, med tykke jakker og varme luer, skled de to vennene forsiktig nedover de frostbelagte korridorene.

After school, wearing thick jackets and warm hats, the two friends carefully slid down the frost-covered corridors.

Klokken var sent, og de måtte være varsomme.

It was late, and they had to be cautious.

Skolen hadde en magisk stillhet om kvelden, kun avbrutt av lyden av snøen som falt utenfor vinduene.

The school had a magical silence in the evening, only interrupted by the sound of snow falling outside the windows.

De kom til gymsalen, et sted de knapt besøkte når det var så stille.

They came to the gymnasium, a place they seldom visited when it was so quiet.

"Sjekk trofé-skapet igjen," foreslo Kjell.

"Check the trophy case again," suggested Kjell.

Solveig myste mot glasset.

Solveig squinted at the glass.

"Kjell, se her!

"Kjell, look here!"

" Hun pekte på noe som så ut som en liten sprekk i bunnen av skapet.

She pointed at what looked like a small crack at the bottom of the case.

En hemmelig rom?

A secret compartment?

Spenningssøkende som de var, klarte de å åpne det lille rommet.

Excited as they were, they managed to open the small compartment.

Inne lå ikke troféet, men en liten lapp.

Inside was not the trophy, but a small note.

"Vent her," sto det.

"Wait here," it said.

Det var et hint nok til å tenne en ny idé i Kjells allerede glødende sinn.

It was a clue enough to ignite a new idea in Kjell's already glowing mind.

Dagen etter, mens lærerne forberedte seg på de harde vintermånedene, klarte Kjell og Solveig, gjennom mange hint, å oppdage at troféet var skjult av vaktmesteren, en snill eldre mann ved navn Ole.

The next day, while the teachers prepared for the harsh winter months, Kjell and Solveig, through many hints, discovered that the trophy had been hidden by the janitor, a kind elderly man named Ole.

Han ønsket bare å beskytte det mot tyveri etter de tidligere hendelsene.

He only wanted to protect it from theft after previous incidents.

Da rektor endelig fikk høre hvor troféet var, måtte han, om enn motvillig, gi Kjell og Solveig en ros.

When the principal finally heard where the trophy was, he had to, albeit reluctantly, commend Kjell and Solveig.

"Dere har gjort en god jobb," sa han, og smilte litt.

"You have done a good job," he said, smiling a little.

"Men neste gang, la oss gjøre det sammen, ja?

"But next time, let's do it together, yes?"

"Kjell lærte at en plan lagt med forsiktighet og samarbeid er verdifull.

Kjell learned that a plan made with caution and collaboration is valuable.

Solveig følte seg nærmere skolesamfunnet, og innså at litt risiko kan være nødvendig for å beskytte det man bryr seg om.

Solveig felt closer to the school community and realized that a little risk might be necessary to protect what one cares about.

Snøen fortsatte å falle utenfor, men inni var det en ny varme blant studentene.

The snow continued to fall outside, but inside there was a new warmth among the students.