På en kjølig vinterdag på Oslo Gardermoen internasjonale flyplass hastet folk fra terminal til terminal, pakket godt inn i tykke kåper og skjerf.

On a chilly winter day at Oslo Gardermoen International Airport, people hurried from terminal to terminal, well-wrapped in thick coats and scarves.

Det summet av spenning og forventning mens høyttalerne annonserte flyginger til steder nær og fjern.

There was a buzz of excitement and anticipation as the loudspeakers announced flights to places near and far.

Lars, en forretningsmann som alltid så rolig ut, men som bar på en skjult bekymring, satt i en av de mange stolene med sin håndbagasje ved føttene.

Lars, a businessman who always appeared calm but carried a hidden worry, sat in one of the many chairs with his hand luggage at his feet.

Han hadde nettopp kommet tilbake fra en ukelang konferanse i London, og nå var han på vei hjem.

He had just returned from a week-long conference in London, and now he was on his way home.

Men en kald svette perlet i pannen hans da han husket at den viktige medisinen hans lå igjen på hotellrommet der.

But a cold sweat beaded on his forehead as he remembered that his important medicine was left behind in the hotel room there.

Han tenkte febrilsk.

He thought frantically.

"Jeg kan spørre noen om hjelp, se etter et apotek her, eller kanskje jeg må booke om flyet," mumlet han for seg selv, mens han så reisende passere forbi.

"I can ask someone for help, look for a pharmacy here, or maybe I have to rebook the flight," he muttered to himself, as he watched travelers passing by.

Rett ved siden av satt Kari, en hyggelig kvinne som også ventet på sitt neste fly.

Right next to him sat Kari, a friendly woman who was also waiting for her next flight.

Hun la merke til hans bekymrede ansikt og spurte forsiktig, "Er alt i orden?

She noticed his worried face and asked gently, "Is everything okay?"

"Lars så opp, usikker på om han skulle åpne seg.

Lars looked up, unsure if he should open up.

Men noe ved hennes vennlige uttrykk tok brodden av hans angst.

But something about her friendly expression eased his anxiety.

"Jeg har glemt medisinen min.

"I forgot my medicine.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre," svarte Lars med en liten stemme.

I don't know what to do," Lars replied in a small voice.

Kari smilte oppmuntrende.

Kari smiled encouragingly.

"Ikke bekymre deg.

"Don't worry.

La oss finne ut av det sammen.

Let's figure it out together.

Kanskje vi kan ringe legen din?

Maybe we can call your doctor?"

"Lars nikket takknemlig.

Lars nodded gratefully.

Sammen gikk de til en roligere del av terminalen og ringte legen.

Together they went to a quieter part of the terminal and called the doctor.

Med moderne teknologi i bunnen kunne legen sende en ny resept til et apotek på flyplassen.

With modern technology at their disposal, the doctor was able to send a new prescription to a pharmacy at the airport.

Mens de ventet på at resepten skulle bli fylt, pratet de og delte historier om sine reiser.

While they waited for the prescription to be filled, they chatted and shared stories about their travels.

Lars følte den tunge vekten av angst lette.

Lars felt the heavy weight of anxiety lift.

Kari hadde vist ham verdien av å stole på andre.

Kari had shown him the value of relying on others.

Til slutt, med medisinen i hånden, pustet Lars lettet ut.

Finally, with the medicine in hand, Lars exhaled in relief.

"Tusen takk, Kari.

"Thank you so much, Kari.

Jeg vet ikke hva jeg ville gjort uten deg.

I don't know what I would have done without you."

"Da de begge fortsatte mot sine respektive porter, visste Lars at han hadde lært noe viktig.

As they both continued towards their respective gates, Lars knew he had learned something important.

Å innrømme at man trenger hjelp er ikke en svakhet, men en styrke.

Admitting that you need help is not a weakness, but a strength.

Han følte seg roligere og mer forberedt på resten av reisen.

He felt calmer and more prepared for the rest of the journey.

En liten gnist av varme i vinterkulden.

A small spark of warmth in the winter cold.