
Rekindling Family Ties: A Homecoming in Oslo
FluentFiction - Norwegian
Loading audio...
Rekindling Family Ties: A Homecoming in Oslo
Sign in for Premium Access
Sign in to access ad-free premium audio for this episode with a FluentFiction Plus subscription.
Flyplassen var full av liv.
The airport was full of life.
Mennesker hastet forbi, alle med sine egne reisemål.
People hurried by, each with their own destinations.
Utenfor vinduene kunne man skimte snødekte trær i det fjerne.
Outside the windows, one could glimpse snow-covered trees in the distance.
Sindre sto midt i mylderet, hjertet slo raskt mens han ventet.
Sindre stood amidst the hustle and bustle, his heart beating fast as he waited.
Det var kaldt ute, og varmen fra flyplassen kjentes behagelig.
It was cold outside, and the warmth of the airport felt pleasant.
Sindre hadde vært borte i mange år.
Sindre had been away for many years.
Da foreldrene deres flyttet til utlandet, hadde han valgt å bli med.
When their parents moved abroad, he had chosen to go with them.
Men nå var han tilbake.
But now he was back.
Tilbake til Oslo og til alt det gamle.
Back in Oslo and to everything old.
Han var spent, men også nervøs.
He was excited but also nervous.
Hva ville søsknene hans tenke?
What would his siblings think?
Maja, den yngste, var den første som dukket opp.
Maja, the youngest, was the first to appear.
"Sindre!" ropte hun, full av glede.
"Sindre!" she cried, full of joy.
Herligheten i smilet hennes lettet Sindre sitt hjerte.
The delight in her smile lifted Sindre's heart.
De klemte hverandre hardt, begge to glade for å gjenforenes.
They hugged each other tightly, both happy to be reunited.
"Jeg har savnet deg," sa Maja, og Sindre kjente en klump i halsen.
"I've missed you," said Maja, and Sindre felt a lump in his throat.
Lars kom senere.
Lars came later.
Han var mer tilbakeholden.
He was more reserved.
"Hei, Sindre," sa han kort da han nådde fram.
"Hi, Sindre," he said shortly when he reached them.
Sindre visste at dette ville bli vanskeligere.
Sindre knew this would be harder.
Lars, som var den eldste av dem, hadde alltid vært skeptisk til Sindre sine valg.
Lars, the oldest of them, had always been skeptical of Sindre's choices.
De satte seg på en kafé på flyplassen.
They sat down at a café in the airport.
Maja pratet ivrig, mens Lars forble taus.
Maja chatted eagerly, while Lars remained silent.
Sindre visste at han måtte ta initiativet.
Sindre knew he had to take the initiative.
"Jeg vet at det har vært vanskelig," begynte han.
"I know it's been difficult," he began.
"Jeg vil forklare hvorfor jeg kom tilbake."
"I want to explain why I came back."
Lars så på Sindre, øynene var alvorlige.
Lars looked at Sindre, his eyes serious.
"Det må være en god grunn," sa Lars, det var litt frykt i stemmen.
"It must be a good reason," said Lars, with a bit of fear in his voice.
Maja klemte Sindre sin hånd under bordet.
Maja squeezed Sindre's hand under the table.
"Jeg har lært mye," fortsatte Sindre, "og jeg savnet dere.
"I've learned a lot," continued Sindre, "and I missed you.
Jeg ville hjem."
I wanted to come home."
Han fortalte om erfaringene sine i utlandet, om de gode og dårlige tidene.
He told them about his experiences abroad, the good times and the bad.
Om hvorfor han ønsket å være sammen med dem igjen.
About why he wanted to be with them again.
Lars lyttet, ansiktet hans myknet sakte opp.
Lars listened, his face slowly softening.
Samtalen ble mer åpen, mer ærlig.
The conversation became more open, more honest.
Brødrene begynte å snakke om ting de hadde unngått før.
The brothers began to talk about things they had avoided before.
Maja var glad; hun følte at familien begynte å samles igjen.
Maja was happy; she felt that the family was starting to come together again.
Lars så på Sindre med en ny forståelse.
Lars looked at Sindre with a new understanding.
"Vi kan prøve," sa han endelig.
"We can try," he finally said.
"Det vil ta tid, men vi kan prøve."
"It will take time, but we can try."
De avsluttet samtalen med håp.
They ended the conversation with hope.
Maja foreslo å lage en middag sammen neste helg.
Maja suggested making a dinner together next weekend.
De alle nikket, enige om at det var en god start.
They all nodded, agreeing that it was a good start.
Sindre følte en ny forbindelse til dem.
Sindre felt a new connection to them.
Det var en start, en ny begynnelse.
It was a beginning, a new start.
Utenfor fortsatte snøen å legge seg, som et teppe av nye muligheter.
Outside, the snow continued to settle, like a blanket of new possibilities.