Det er vinter i Tromsø, og snøen ligger som et tykt teppe over landskapet.

It is winter in Tromsø, and the snow lies like a thick blanket over the landscape.

Det er nyttårsaften, og luften er kald og klar.

It is New Year's Eve, and the air is cold and clear.

Familien har samlet seg på IsHotellet, et skinnende vidunder av is og snø.

The family has gathered at the IsHotellet, a shimmering wonder of ice and snow.

Det er som å være i en drøm.

It's like being in a dream.

Veggene glitrer, og hver detalj er utskåret med omhu, mens nordlyset slynger seg over himmelen.

The walls glitter, and every detail is carved with care, while the northern lights swirl across the sky.

Sivert står i resepsjonen, nervøs men håpefull.

Sivert stands at the reception, nervous but hopeful.

Han er den eldste broren, og det er han som har organisert denne spesielle romjulsfeiringen.

He is the oldest brother, and he is the one who organized this special holiday gathering.

Det var ikke lett å samle alle, særlig siden årene hadde skapt avstand mellom dem.

It was not easy to bring everyone together, especially since the years had created distance between them.

Men han var bestemt; dette skulle være et nytt kapittel for familien.

But he was determined; this was going to be a new chapter for the family.

Ingrid ankommer, sakte men sikkert.

Ingrid arrives, slowly but surely.

Hun er skeptisk til hvordan denne helgen skal gå.

She is skeptical about how this weekend will go.

Det er spenninger mellom henne og Sivert som har ulmet i mange år.

There are tensions between her and Sivert that have simmered for many years.

Gamle uenigheter har hverken blitt tilgitt eller glemt.

Old disagreements have neither been forgiven nor forgotten.

Hun bærer på sine egne kamper, men her er hun, delvis på grunn av Siverts insistering, og delvis fordi hun innerst inne ønsker å tro på en ny start.

She is carrying her own battles, but here she is, partly because of Sivert's insistence, and partly because she secretly wants to believe in a new start.

Så kommer Mikkel, den yngste.

Then comes Mikkel, the youngest.

Han er alltid optimistisk og ønsker sterkt å se familien samlet.

He is always optimistic and strongly wishes to see the family united.

Han har hjerte for å lytte, og han håper han kan roe gemyttene mellom sine eldre søsken.

He has a heart for listening, and he hopes he can calm the tempers between his older siblings.

Mikkel smiler bredt når han ser dem.

Mikkel smiles broadly when he sees them.

"Se på dette! Er det ikke fantastisk?" utbryter han, og vinker dem med inn i hotellet.

"Look at this! Isn't it fantastic?" he exclaims, waving them into the hotel.

Senere, ved isbaren, passerer glitrende drinker rundt.

Later, at the ice bar, sparkling drinks are passed around.

Atmosfæren er lett nervøs, men også full av forventning.

The atmosphere is slightly nervous, but also full of anticipation.

Sivert bestemmer seg for å ta tak i situasjonen, han vet at dette er nødvendig.

Sivert decides to address the situation; he knows it is necessary.

"La oss prate," sier han bestemt.

"Let's talk," he says firmly.

Ingrid ser bort, men tar en forsiktig slurk av drinken sin.

Ingrid looks away but takes a cautious sip of her drink.

Samtalen blir som en isbryter.

The conversation acts like an icebreaker.

Det starter tregt, men ordene flyter bedre etter hvert.

It starts slowly, but the words flow better eventually.

"Jeg føler meg alltid glemt," innrømmer Ingrid.

"I always feel forgotten," Ingrid admits.

Hennes stemme skjelver litt.

Her voice trembles a little.

Sivert nikker, forståelse i øynene.

Sivert nods, understanding in his eyes.

"Jeg har blitt for opptatt med mitt eget liv," innrømmer han.

"I've become too occupied with my own life," he admits.

"Det var aldri meningen å skyve dere bort."

"It was never my intention to push you away."

Mikkel sitter stille og følger med, men hans rolige tilstedeværelse oppmuntrer dem til å fortsette.

Mikkel sits quietly and observes, but his calm presence encourages them to continue.

Ærlige tårer og gamle sår åpnes, men med dem også en ny mulighet for helbredelse.

Honest tears and old wounds are opened, but with them also a new opportunity for healing.

De innser at de alle har båret på noe ingen har snakket om.

They realize that they have all been carrying something no one has talked about.

Når de til slutt reiser seg fra bordet, kjenner de seg lettere.

When they finally rise from the table, they feel lighter.

Det er en enighet om å prøve igjen, å møtes oftere, å ikke la misforståelser bli til murer mellom dem.

There is an agreement to try again, to meet more often, to not let misunderstandings become walls between them.

Utenfor faller ny snø, tett og stille, som om den vasker bort det gamle året og gjør plass for det nye.

Outside, new snow falls, dense and silent, as if washing away the old year and making room for the new.

Sivert lærer at sårbarhet ikke er et tegn på svakhet, men på mot.

Sivert learns that vulnerability is not a sign of weakness but of courage.

Ingrid lærer å slippe tak i fortiden og åpne hjertet sitt for mulighetene som ligger foran.

Ingrid learns to let go of the past and open her heart to the possibilities ahead.

Mikkel, med sin fredelige natur, ser at han kan være en viktig røst i familien, til tross for sin unge alder.

Mikkel, with his peaceful nature, sees that he can be an important voice in the family, despite his young age.

Når de står sammen og ser nordlyset danse, vet de at dette bare er begynnelsen.

As they stand together and watch the northern lights dance, they know that this is only the beginning.

IsHotellet rundt dem er kaldt, men sammen finner de varmen de alltid har søkt.

The IsHotellet around them is cold, but together they find the warmth they have always sought.