Vintervinden ulte utenfor vinduene og fylte korridorene med en isende stillhet.

The winter wind howled outside the windows, filling the corridors with an icy silence.

Kjell satt på sengen sin i avdelingen, lyttet nøye til den samme merkelige lyden som hadde plaget ham i flere netter.

Kjell sat on his bed in the ward, listening intently to the same strange noise that had bothered him for several nights.

Han kunne høre en svak, metallisk skraping som kom fra dypet av bygningen.

He could hear a faint, metallic scraping coming from the depths of the building.

Personalet på den psykiatriske avdelingen var likegyldige.

The staff at the psychiatric ward were indifferent.

«Bare glem det, Kjell,» sa de alltid.

"Just forget it, Kjell," they always said.

«Det er ingenting der.

"There's nothing there."

» Men Kjell kunne ikke glemme.

But Kjell couldn't forget.

Han følte at nøkkelen til sin egen fortid lå gjemt bak den lyden.

He felt that the key to his own past was hidden behind that sound.

Ingrid, en vennlig sykesøster, passet alltid på at pasientene hadde det bra.

Ingrid, a friendly nurse, always made sure the patients were okay.

Hun var den eneste som lyttet til Kjell, men hun hadde også reglene å følge og kunne ikke hjelpe ham med nysgjerrigheten hans.

She was the only one who listened to Kjell, but she also had rules to follow and couldn't help him with his curiosity.

Hver natt etter lysslukking tok Kjell en beslutning.

Every night after lights out, Kjell made a decision.

Han måtte finne ut hva som forårsaket lyden.

He had to find out what was causing the sound.

Listet seg forbi Ingrids kontor og snek seg gjennom de lange, dunkle korridorene.

He tiptoed past Ingrid's office and sneaked through the long, dim corridors.

Hjertet slo hardt i brystet hans av både frykt og spenning.

His heart pounded in his chest with both fear and excitement.

En natt, like etter nyttår, fant Kjell en gammel dør ved enden av en mørk gang.

One night, just after New Year, Kjell found an old door at the end of a dark hallway.

Den knirket da han forsiktig åpnet den.

It creaked as he gently opened it.

Bak døren fant han et rom fylt med støvete arkiver.

Behind the door, he found a room filled with dusty archives.

Mapper og papirer lå strødd i hyllene.

Folders and papers were scattered on the shelves.

Kjell så med en gang noe kjent.

Kjell immediately saw something familiar.

En mappe med hans eget navn.

A folder with his own name.

Han åpnet mappen forsiktig, bladet gjennom dokumentene.

He opened the folder carefully, leafing through the documents.

Bitene av fortiden hans begynte å falle på plass.

Pieces of his past began to fall into place.

Han var her for å finne seg selv, men nå fant han mer enn han hadde håpet på.

He was here to find himself, but now he found more than he had hoped for.

En dokumentert historie om sin egen barndom, sammenkoblet med mysteriet.

A documented history of his own childhood, intertwined with the mystery.

I hjørnet av rommet oppdaget Kjell en gammel maskin, koblet til bygningens varmesystem.

In the corner of the room, Kjell discovered an old machine connected to the building's heating system.

Det var denne maskinen som hadde laget lydene, en skrapende lyd når delene beveget seg.

It was this machine that had made the sounds, a scraping noise as the parts moved.

For vitser eller nick av kursing som skjer nesten imperceptably.

For jokes or nicks of coursing that happens almost imperceptibly.

Dette øyeblikket ga Kjell ikke bare svar på lyden, men også en følelse av klarhet.

This moment gave Kjell not only answers to the sound but also a sense of clarity.

Med dypt sukk av lettelse og nyvunnet forståelse, forlot han rommet.

With a deep sigh of relief and newfound understanding, he left the room.

Han hadde nå et bedre bilde av sin egen historie, og med denne kunnskapen en ny følelse av håp for sin fremtid.

He now had a better picture of his own story, and with this knowledge, a new sense of hope for his future.

Med nattens oppdagelser i hjertet, følte Kjell seg forandret.

With the night's discoveries in his heart, Kjell felt changed.

Ikke bare hadde han avdekket sannheten bak de nattesmugende lydene, men han hadde funnet seg selv i prosessen.

Not only had he uncovered the truth behind the stealthy night sounds, but he had found himself in the process.