
A Brewed Encounter: Lessons in Coffee and Authenticity
FluentFiction - Norwegian
Loading audio...
A Brewed Encounter: Lessons in Coffee and Authenticity
Sign in for Premium Access
Sign in to access ad-free premium audio for this episode with a FluentFiction Plus subscription.
Kjetil gikk forsiktig inn i kaffebrenneriet i Bergen sammen med Sunniva.
Kjetil walked carefully into the kaffebrenneriet in Bergen together with Sunniva.
Det var en kald vinterdag, og snøfnugg danset sakte i luften utenfor.
It was a cold winter day, and snowflakes danced slowly in the air outside.
Inne i butikken var det varmt og koselig.
Inside the shop, it was warm and cozy.
Lukten av nybrent kaffe fylte rommet.
The smell of freshly roasted coffee filled the room.
Store sekker med bønner var stablet rundt, og det varme lyset gav en hjemmekoselig følelse.
Large sacks of beans were stacked around, and the warm light gave a homely feeling.
Eirik, baristaen bak disken, smilte da han så dem komme inn.
Eirik, the barista behind the counter, smiled when he saw them come in.
"Hei Kjetil! Lenge siden sist!" sa han.
"Hi Kjetil! Long time no see!" he said.
Kjetil nikket tilbake.
Kjetil nodded back.
Han prøvde å virke selvsikker for Sunniva.
He tried to appear confident for Sunniva.
Kjetil hadde planlagt denne turen nøye.
Kjetil had planned this trip carefully.
Han ville vise Sunniva at han kunne noe om kaffe.
He wanted to show Sunniva that he knew something about coffee.
Men egentlig visste han ikke mye om emnet.
But in reality, he didn't know much about the subject.
Han så seg rundt i lokalet mens Sunniva merket hans nervøsitet med et lite smil.
He looked around the place while Sunniva noticed his nervousness with a slight smile.
På menyen så Kjetil en eksotisk tekst.
On the menu, Kjetil saw an exotic text.
"Hva kan jeg få for deg?" spurte Eirik, fortsatt med et bredt smil.
"What can I get for you?" asked Eirik, still with a broad smile.
Kjetil bestemte seg raskt.
Kjetil decided quickly.
"Jeg tar en kopje med, eh... den her, 'Guatemalsk Geisha'," sa han, prøvende på navnet.
"I'll have a cup of, uh... this one, 'Guatemalsk Geisha'," he said, trying the name.
Eirik lo stille.
Eirik chuckled quietly.
"Det er en sterk en.
"It's a strong one.
Unik smak," sa han og begynte å lage ordren.
Unique taste," he said and began making the order.
Mens de ventet, så Sunniva på Kjetil med et glimt i øyet.
While they waited, Sunniva looked at Kjetil with a twinkle in her eye.
"Hva vet du om denne kaffen da?" spurte hun vennlig.
"What do you know about this coffee then?" she asked kindly.
Kjetil begynte å svette litt, men prøvde å holde roen.
Kjetil began to sweat a little but tried to remain calm.
"Å, vel, Geisha-kaffe... den, eh, kommer fra gamle kaffeplanter i Guatemala," begynte han vagt.
"Oh, well, Geisha coffee... it, uh, comes from old coffee plants in Guatemala," he began vaguely.
Kaffen ble servert, og Kjetil tok en liten slurk.
The coffee was served, and Kjetil took a small sip.
Den uvanlige smaken traff ham umiddelbart.
The unusual taste hit him immediately.
Sunniva bemerket den overraskede uttrykket hans og lo lett.
Sunniva noticed his surprised expression and laughed lightly.
"Så, hva synes du?
"So, what do you think?
Hvordan er smaken?" spurte hun nysgjerrig.
How's the taste?" she asked curiously.
Kjetil rødmet og så flau ut.
Kjetil blushed and looked embarrassed.
Han tok en dyp pust.
He took a deep breath.
"Jeg må innrømme, jeg bestilte den bare fordi navnet hørtes fancy ut.
"I have to admit, I ordered it just because the name sounded fancy.
Jeg vet egentlig ikke så mye om kaffe," innrømte han, litt flau.
I don't actually know much about coffee," he confessed, a bit embarrassed.
Sunniva smilte bredt.
Sunniva smiled broadly.
"Det er greit, Kjetil.
"It's okay, Kjetil.
Jeg liker at du prøver," sa hun varmt.
I like that you're trying," she said warmly.
Hun satte seg nærmere og delte en latter med ham.
She sat closer and shared a laugh with him.
De smakte begge på kaffen, og praten begynte å flyte mer naturlig.
They both tasted the coffee, and the conversation began to flow more naturally.
Kjetil pustet lettet ut.
Kjetil sighed in relief.
Han forstod nå at ærlighet var bedre enn en tom illusjon.
He understood now that honesty was better than an empty illusion.
Denne dagen lærte han en viktig lekse, og han var glad for at Sunniva satt der og opplevde hans egentlige jeg.
That day he learned an important lesson, and he was glad that Sunniva was there experiencing his true self.
"Neste gang går vi for vanlig brygg, ja?" foreslo Sunniva, blunkende.
"Next time we go for the regular brew, yeah?" suggested Sunniva, winking.
"Absolutt," svarte Kjetil, nå mye mer avslappet.
"Absolutely," replied Kjetil, now much more relaxed.
De satte seg tilbake og nøt hverandres selskap i den varme kaffeduften av brenneriet i Bergen.
They sat back and enjoyed each other's company in the warm coffee aroma of the brenneriet in Bergen.