FluentFiction - Norwegian

Finding Her Voice: A Young Artist's Journey in Vigelandsparken

FluentFiction - Norwegian

13m 35sNovember 29, 2025
Checking access...

Loading audio...

Finding Her Voice: A Young Artist's Journey in Vigelandsparken

1x
0:000:00

Sign in for Premium Access

Sign in to access ad-free premium audio for this episode with a FluentFiction Plus subscription.

View Mode:
  • Vigelandsparken i Oslo var et vakkert syn i slutten av høsten.

    Vigelandsparken in Oslo was a beautiful sight at the end of autumn.

  • Trærne hadde mistet mange blader, og bakken var dekket av et teppe av gule og oransje blader.

    The trees had lost many leaves, and the ground was covered with a carpet of yellow and orange leaves.

  • Elevgruppen tuslet gjennom parken med læreren, som fortalte om kunstverket.

    The group of students wandered through the park with the teacher, who talked about the artworks.

  • Sigrid, en stille jente med stor interesse for kunst, gikk ved siden av sin beste venn, Lars.

    Sigrid, a quiet girl with a great interest in art, walked beside her best friend, Lars.

  • Sigrid kikket på de imponerende skulpturene.

    Sigrid looked at the impressive sculptures.

  • Hun tenkte for seg selv hvor mye historiene i steinene kunne fortelle, men hun snakket ikke høyt.

    She thought to herself how much the stories in the stones could tell, but she didn't speak out loud.

  • Hun følte ofte at de andre elevene snakket høyere enn henne, spesielt Ida, som alltid hadde noe å si.

    She often felt that the other students spoke louder than she did, especially Ida, who always had something to say.

  • Ida var vennlig, men hørte sjelden på Sigrids ideer.

    Ida was friendly but rarely listened to Sigrid's ideas.

  • Lars snudde seg mot Sigrid.

    Lars turned to Sigrid.

  • "Er du OK?

    "Are you okay?"

  • " spurte han med et støttende smil.

    he asked with a supportive smile.

  • "Ja, jeg bare tenker," svarte Sigrid, mens hun så på en statue av to barn som lekte.

    "Yes, I'm just thinking," Sigrid replied, as she looked at a statue of two children playing.

  • Klassen samlet seg rundt Monolitten, den store søylen av skulpturer som stolt sto i parken.

    The class gathered around the Monolitten, the large column of sculptures that proudly stood in the park.

  • Det var et virvar av menneskekropper som klatret mot himmelen.

    It was a jumble of human bodies climbing towards the sky.

  • Sigrid følte en sterk trang til å dele det hun følte om kunstverket.

    Sigrid felt a strong urge to share what she felt about the artwork.

  • Mens læreren snakket, kikket Sigrid ned på sine egne føtter.

    While the teacher spoke, Sigrid looked down at her own feet.

  • Hun følte seg nervøs, men kjente at hun måtte si noe.

    She felt nervous but knew she had to say something.

  • Forsiktig tok hun et skritt frem.

    Carefully she took a step forward.

  • "Unnskyld," begynte hun, og stemmen dirret litt.

    "Excuse me," she began, and her voice trembled a bit.

  • Alle snudde seg mot Sigrid.

    Everyone turned towards Sigrid.

  • Ida smilte, og Lars ga henne et lite nikk.

    Ida smiled, and Lars gave her a little nod.

  • "Jeg tror Monolitten viser hvordan vi mennesker alltid strekker oss etter noe.

    "I think the Monolitten shows how we humans always reach for something.

  • Kanskje noe større enn oss selv?

    Maybe something bigger than ourselves?"

  • " forklarte Sigrid.

    Sigrid explained.

  • "Det er som om vi er alle sammenkoblet i vår søken etter mening.

    "It's as if we are all interconnected in our search for meaning."

  • "Stille fylte gruppen.

    Silence filled the group.

  • Ida kikket på Sigrid med nytt blikk.

    Ida looked at Sigrid with a new perspective.

  • "Det var vakkert sagt," sa hun til slutt, med ekte beundring.

    "That was beautifully said," she finally said, with genuine admiration.

  • Lars klappet henne på skulderen, ivrig.

    Lars patted her on the shoulder, eagerly.

  • Sigrid følte et varmt rush av stolthet.

    Sigrid felt a warm rush of pride.

  • Hun klarte det.

    She had done it.

  • Hun hadde delt sin mening med alle, og de lyttet faktisk.

    She had shared her opinion with everyone, and they actually listened.

  • Hele veien hjem, følte Sigrid en ny selvtillit vokse inni seg.

    All the way home, Sigrid felt a new confidence growing inside her.

  • Hun visste at hennes tanker var verdifulle, og hun var klar til å dele dem igjen neste gang.

    She knew that her thoughts were valuable, and she was ready to share them again next time.

  • Der i Vigelandsparken hadde hun funnet sin stemme, og det var bare begynnelsen.

    There in Vigelandsparken, she had found her voice, and it was just the beginning.