
Mystery at the Station: Mikkel's Comedic Bike Adventure
FluentFiction - Norwegian
Loading audio...
Mystery at the Station: Mikkel's Comedic Bike Adventure
Sign in for Premium Access
Sign in to access ad-free premium audio for this episode with a FluentFiction Plus subscription.
Mikkel og Ingrid gikk inn i politistasjonen i Oslo.
Mikkel and Ingrid walked into the police station in Oslo.
Det var høst, og en kjølig bris fulgte dem inn fra gaten.
It was autumn, and a chilly breeze followed them in from the street.
Inne var det travelt.
Inside, it was busy.
Politi strømmet mellom skrivebordene, og det luktet svakt av kaffe.
Police officers flowed between desks, and there was a faint smell of coffee.
“Er du sikker, Mikkel?
"Are you sure, Mikkel?"
” spurte Ingrid skeptisk mens de nærmet seg skranken.
asked Ingrid skeptically as they approached the counter.
Utenfor hadde bladene dekket bakken i et gyllent teppe.
Outside, the leaves had covered the ground in a golden carpet.
“Ja, jeg er sikker,” svarte Mikkel bestemt, men en liten usikkerhet lurte i stemmen hans.
"Yes, I’m sure," answered Mikkel firmly, but a small uncertainty lurked in his voice.
“Sykkelen min er stjålet!
"My bike is stolen!
Vi må rapportere det.
We need to report it."
”En politibetjent, Ola, kikket opp fra papirene sine og smilte vennlig til dem.
A police officer, Ola, looked up from his papers and smiled kindly at them.
“Hvordan kan jeg hjelpe dere?
"How can I help you?"
”“Min sykkel,” begynte Mikkel ivrig, “den ble stjålet utenfor butikken jeg var i går.
"My bike," Mikkel began eagerly, "it was stolen outside the store I was at yesterday."
”Ingrid skulte mot Mikkel og hevet et øyenbryn.
Ingrid glanced at Mikkel and raised an eyebrow.
Hun følte på seg at noe ikke stemte, men valgte å tie.
She sensed something was off, but chose to remain silent.
“Kan du beskrive sykkelen og gi flere detaljer?
"Can you describe the bike and provide more details?"
” spurte Ola tålmodig.
asked Ola patiently.
Mikkel begynte å forklare.
Mikkel began to explain.
Han beskrev sykkelen ned til de minste detaljer.
He described the bike down to the smallest details.
Men jo mer han pratet, jo mer begynte han å huske.
But the more he talked, the more he started to remember.
“Vent,” sa han plutselig og stoppet midt i setningen.
"Wait," he suddenly said, stopping mid-sentence.
En gnist av erkjennelse lyste opp i øynene hans.
A spark of realization lit up his eyes.
“Hva er det?
"What is it?"
” spurte Ingrid, og så håpefullt at dette ville gå mot en positiv vending.
asked Ingrid, looking hopefully that this would turn into a positive outcome.
“Jeg tror .
"I think...
jeg kan ha parkert den utenfor en annen butikk,” sa Mikkel sakte, mens ansiktet hans ble rødt av forlegenhet.
I might have parked it outside another store," said Mikkel slowly, as his face turned red with embarrassment.
Ingrid sukket, lettet, men latet som hun var irritert.
Ingrid sighed, relieved, but pretended to be annoyed.
"Skal vi sjekke?
"Shall we check?"
" spurte hun og så mot Ola som nikket forståelsesfullt.
she asked, looking at Ola who nodded understandingly.
Mikkel og Ingrid hastet ut fra politistasjonen og videre nedover gaten.
Mikkel and Ingrid rushed out of the police station and further down the street.
De snudde hjørnet, og der, like utenfor en liten kaffebar, sto sykkelen hans trygt parkert.
They turned the corner, and there, just outside a small café, his bike stood safely parked.
“Der er den,” mumlet Mikkel, tydelig lettet.
"There it is," Mikkel mumbled, obviously relieved.
Ingrid lo.
Ingrid laughed.
“Nå, hva har du lært?
"So, what have you learned?"
” spurte hun, lett ertende.
she asked, teasing lightly.
“Å tenke meg om før jeg drar til politiet,” svarte Mikkel med et lite smil.
"To think before going to the police," replied Mikkel with a small smile.
De begynte å gå hjemover, og Mikkel følte seg takknemlig for Ingrid, som hadde holdt hodet kaldt.
They began to walk home, and Mikkel felt grateful for Ingrid, who had kept a cool head.
Og Ingrid, hun satte pris på et lite eventyr, selv når det handlet om en glemsk venn og hans feilparkerte sykkel.
And Ingrid, she appreciated a little adventure, even when it was about a forgetful friend and his misplaced bike.
Oslo's høst omfavnet dem med sin friske luft og gyllent lys, og de var lykkeligere med lærdommen bak dem.
Oslo's autumn embraced them with its fresh air and golden light, and they were happier with the lesson behind them.