
Adventure Beyond Bounds: A Hide and Seek Escapade
FluentFiction - Norwegian
Loading audio...
Adventure Beyond Bounds: A Hide and Seek Escapade
Sign in for Premium Access
Sign in to access ad-free premium audio for this episode with a FluentFiction Plus subscription.
På Akershus festning, omgitt av brosteinsbelagte stier og gamle bygninger, danset høstløvene i vinden.
At Akershus festning, surrounded by cobblestone paths and old buildings, the autumn leaves danced in the wind.
Lars, Astrid og Kjell hadde bestemt seg for å tilbringe dagen med å leke gjemsel.
Lars, Astrid, and Kjell had decided to spend the day playing hide and seek.
Kjell, alltid på utkikk etter det neste store latterbrølet, blinket lurt mot Lars.
Kjell, always on the lookout for the next big burst of laughter, winked slyly at Lars.
"Hva med den beste gjemmeplassen noensinne?" spurte han.
"How about the best hiding place ever?" he asked.
Lars, alltid ivrig for eventyr, nikket.
Lars, always eager for adventure, nodded.
Han så seg rundt og fant en liten dør midt i en historisk utstilling.
He looked around and found a small door in the middle of a historical exhibition.
Skiltet ved siden av døra advarte, "Historisk område - ikke rør."
The sign next to the door warned, "Historical area - do not touch."
Lars kunne ikke motstå fristelsen.
Lars couldn't resist the temptation.
"Vent her," ropte han, mens han pilte inn.
"Wait here," he shouted as he darted in.
Astrid, som alltid forsøkte å holde styr på guttene, sukket.
Astrid, always trying to keep the boys in check, sighed.
"Kanskje dette ikke er en god idé?" Men det var for sent.
"Maybe this isn't a good idea?" But it was too late.
Lars hadde forsvunnet bak den tunge døren.
Lars had disappeared behind the heavy door.
Inne i utstillingen klemte Lars seg inn i en nisje ved siden av en gammel rustning.
Inside the exhibition, Lars squeezed into a niche beside an old suit of armor.
"Perfekt gjemmested," tenkte han.
"Perfect hiding spot," he thought.
Men da han prøvde å røre på seg, innså han raskt problemet.
But when he tried to move, he quickly realized the problem.
Han satt fast!
He was stuck!
Ute i korridoren begynte Kjell og Astrid å telle ned for å finne vennene sine.
Out in the corridor, Kjell and Astrid began to count down to find their friend.
"Fem, fire, tre, to, én! Klar, ferdig, gå!" ropte Kjell, full av energi.
"Five, four, three, two, one! Ready, set, go!" shouted Kjell, full of energy.
De lette overalt, men Lars var som sunket i jorden.
They searched everywhere, but Lars was as if he had vanished into thin air.
Astrid begynte å bli bekymret.
Astrid began to worry.
"Han setter seg alltid i trøbbel," mumlet hun mens hun fortsatte letingen.
"He's always getting himself into trouble," she mumbled as she continued searching.
Til slutt kom de tilbake til utstillingen.
Finally, they returned to the exhibition.
Astrids blikk stoppet på den lukkede døren Lars hadde gått inn gjennom.
Astrid's gaze stopped at the closed door Lars had gone through.
"Kanskje..." sa hun, og de smøg seg inn.
"Maybe..." she said, and they sneaked in.
Inni stod Lars fast, mildt panikkslagen, men fortsatt med et tappert smil.
Inside, Lars stood stuck, mildly panicked, but still with a brave smile.
"Eh... litt hjelp her?" spurte han forsiktig.
"Uh... a little help here?" he asked cautiously.
Astrid klødde seg i hodet.
Astrid scratched her head.
"Vi trenger en plan," hvisket hun til Kjell.
"We need a plan," she whispered to Kjell.
Kjell tenkte raskt.
Kjell thought quickly.
"La oss lage en avledning."
"Let's create a diversion."
Plutselig begynte Kjell å rope mot inngangen. "Se! En kjendis!"
Suddenly, Kjell began shouting towards the entrance. "Look! A celebrity!"
Astrid brukte øyeblikket til å fange kommentarene til en eldre guide som passerte.
Astrid used the moment to grab the attention of an older guide who was passing by.
"Unnskyld, kan De hjelpe oss?"
"Excuse me, can you help us?"
Den vennlige guiden smilte og nikket.
The friendly guide smiled and nodded.
På en eller annen måte, med en blanding av smidighet og tålmodighet, klarte de å få Lars løs.
Somehow, with a mix of agility and patience, they managed to get Lars free.
Utenfor utstillingen pustet Lars lettet ut.
Outside the exhibition, Lars breathed a sigh of relief.
"Takk, dere to," sa han. "Jeg skulle nok ha valgt en enklere plass."
"Thanks, you two," he said. "I probably should have picked an easier spot."
Astrid smilte, lettet over at alt gikk bra.
Astrid smiled, relieved that everything turned out well.
"Vel, Lars, noen ganger er det greit å være litt kjedelig for å holde seg ute av trøbbel."
"Well, Lars, sometimes it's okay to be a little boring to stay out of trouble."
Med det lo de alle tre, godt fornøyde med dagens eventyr.
With that, all three laughed, quite satisfied with the day's adventure.
På vei ut av festningen, mens de så de fargerike trærne danse rundt festningsmuren, visste Lars en ting sikkert.
On their way out of the fortress, as they watched the colorful trees dance around the fortress wall, Lars knew one thing for sure.
Eventyr ville alltid være en del av ham.
Adventure would always be a part of him.
Men neste gang? Kanskje litt mindre trangt.
But next time? Maybe a bit less cramped.