Solen skinte med et gyllent skjær over den rolige hagen til Kjetil.

The sun shone with a golden hue over Kjetil's tranquil garden.

Trærne hadde begynt å få litt høstfarger, men temperaturen var fortsatt behagelig.

The trees had started to show a hint of autumn colors, but the temperature was still pleasant.

Kjetil, med sitt kjente brede smil, var i full gang med å forberede grillfesten han hadde planlagt i flere uker.

Kjetil, with his well-known broad smile, was busily preparing the barbecue party he had planned for several weeks.

Han ønsket å imponere vennene sine, Marit og Anders, med en perfekt grillet middag.

He wanted to impress his friends, Marit and Anders, with a perfectly grilled dinner.

Men under lokket på Kjetils gamle grill ventet problemer.

But beneath the lid of Kjetil's old grill awaited problems.

Kullet var vått.

The charcoal was wet.

"Hvordan kunne dette skje?

"How could this happen?"

" mumlet han for seg selv, mens han inspiserte den fuktige bunken av kull.

he muttered to himself as he inspected the damp pile of charcoal.

Det var bare femten minutter til gjestene skulle ankomme, og Kjetil kjente en svak panikk snike seg innpå.

There were only fifteen minutes until the guests were due to arrive, and Kjetil felt a slight panic creeping in.

Kjetil, full av optimisme og gode intensjoner, skrudde opp tempoet sitt.

Kjetil, full of optimism and good intentions, picked up his pace.

Først grep han hårføneren fra badet.

First, he grabbed the hairdryer from the bathroom.

Helt sikkert kunne en god dose varm luft tørke ut kullet!

Surely a good dose of hot air could dry out the charcoal!

Han støpslet den inn og begynte å blåse luft over kullet.

He plugged it in and began blowing air over the charcoal.

Kjetil vekslet mellom fonen og en bunke papir som han drastisk reiv opp i små biter for å prøve å få antenning.

Kjetil alternated between the hairdryer and a stack of paper that he drastically tore into small pieces to try to get it ignited.

Luften var fylt med en merkelig kombinasjon av varm luft og knitringen fra papiret.

The air was filled with a strange combination of warm air and the crackling of the paper.

Plutselig så han et lite glimt av flamme.

Suddenly he saw a small flicker of flame.

Med en blanding av lettelse og triumf la han mer papir på, blåste forsiktig, og så lyset fra flammene vokste litt etter litt.

With a mix of relief and triumph, he added more paper, blew gently, and watched as the flames grew little by little.

Akkurat da han fikk den endelige flammen til å ta tak, kom Marit og Anders inn i hagen.

Just as he finally got the flame to catch, Marit and Anders entered the garden.

En strålende flamme steg opp med et "woosh!

A brilliant flame shot up with a "woosh!"

" og lyset reflekterte i de overraskede ansiktene deres.

and the light reflected in their surprised faces.

"Wow, Kjetil!

"Wow, Kjetil!

Flott timing!

Great timing!"

" utbrøt Anders, mens Marit lo og sa: "Det ser ut som du setter et show for oss!

exclaimed Anders, while Marit laughed and said, "It looks like you're putting on a show for us!"

"Med et lettet smil begynte Kjetil å legge kjøttet på grillen.

With a relieved smile, Kjetil began laying the meat on the grill.

Snart fylte lukten av deilig grillet mat hagen, og samtalene fløt lett rundt det solide piknikbordet.

Soon the smell of delicious grilled food filled the garden, and conversations flowed easily around the solid picnic table.

Da kvelden nærmet seg slutten og gjestene hadde dratt, satte Kjetil seg i den stille hagen.

As the evening drew to a close and the guests had left, Kjetil sat in the quiet garden.

Under stjernene tenkte han at kanskje han skulle ta seg tid til å lese en grillmanual neste gang.

Under the stars, he thought that perhaps he should take the time to read a grilling manual next time.

Selv om han hadde fått fyr denne gangen, var kanskje instinktene uten en plan litt for dramatiske.

Even though he had managed to get a fire going this time, maybe relying on instincts without a plan was a bit too dramatic.

Men til slutt, tenkte Kjetil, var det de gode vennene og de gode minnene av en vellykket grillfest som betydde mest.

But in the end, Kjetil thought, it was the good friends and the good memories of a successful barbecue party that mattered most.

Han pakket sammen, fornøyd med dagen og besluttet å lære både fra feil og suksesser.

He packed up, satisfied with the day, and resolved to learn from both the mistakes and the successes.