På universitetets campus var det liv og røre.

On the university campus, there was hustle and bustle.

Studenter med store kofferter og esker gikk rundt.

Students with large suitcases and boxes were walking around.

Trærne sto majestetisk rundt området.

The trees stood majestically around the area.

De var kledd i høstens vakre farger: rav, gull og oransje.

They were dressed in the beautiful colors of autumn: amber, gold, and orange.

Det var Eiriks første dag på universitetet, og han følte sommerfugler i magen.

It was Eirik's first day at the university, and he felt butterflies in his stomach.

Han hadde sett frem til dette øyeblikket hele sommeren, men nå som han sto her, kunne han ikke unngå følelsen av nervøsitet.

He had looked forward to this moment all summer, but now that he stood here, he couldn't avoid the feeling of nervousness.

Eirik var en smule sjenert.

Eirik was a bit shy.

Han bekymret seg for om han ville klare å få nye venner.

He worried about whether he would be able to make new friends.

Det var viktig for ham å tilpasse seg raskt og føle seg hjemme.

It was important for him to adapt quickly and feel at home.

Hans nye hybel lå i fjerde etasje i studenthjemmet.

His new dorm room was on the fourth floor of the student residence.

Da han endelig hadde klart å bære alle tingene sine opp, sank han ned på sengen og hadde lyst til å bli der hele dagen.

When he finally managed to carry all his things up, he sank onto the bed and felt like staying there all day.

"Jeg må komme meg ut," tenkte Eirik.

"I have to get out," Eirik thought.

"Det må være en bedre måte å bli kjent med folk på.

"There must be a better way to get to know people."

" I det øyeblikket kom han på en lapp han hadde fått ved ankomst.

At that moment, he remembered a note he had received upon arrival.

Det var en invitasjon til et velkomstarrangement for nye studenter.

It was an invitation to a welcome event for new students.

For første gang den dagen lurte Eirik på om dette kunne være hans sjanse.

For the first time that day, Eirik wondered if this could be his chance.

Med et lite dytt av mot forlot han rommet sitt og gikk mot studenthuset der arrangementet skulle være.

With a little push of courage, he left his room and headed towards the student house where the event was to be held.

Musikk fylte luften, og lyden av glade stemmer kunne høres lang vei.

Music filled the air, and the sound of happy voices could be heard from afar.

Det luktet av kanel og kaffe, noe som gjorde at han følte seg litt mer hjemme.

There was a smell of cinnamon and coffee, which made him feel a bit more at home.

Eirik trakk pusten dypt og gikk inn.

Eirik took a deep breath and went in.

Inne møtte han mange ukjente ansikter.

Inside, he met many unfamiliar faces.

Det var vanskelig å ta det første skrittet, men han visste at han måtte.

It was difficult to take the first step, but he knew he had to.

I hjørnet av rommet så han to andre som også så litt usikre ut.

In the corner of the room, he saw two others who also looked a bit uncertain.

Der sto Astrid og Jonas og snakket lavmælt med hverandre.

There stood Astrid and Jonas speaking quietly with each other.

Med et smil tok Eirik mot til seg og nærmet seg dem.

With a smile, Eirik gathered his courage and approached them.

"Hei," sa han med et lite smil, "er dere også nye her?

"Hi," he said with a slight smile, "are you new here too?"

" Astrid snudde seg først og svarte, "Ja, vi begynte begge denne uken.

Astrid turned first and replied, "Yes, we both started this week.

Det er litt overveldende, ikke sant?

It's a bit overwhelming, isn't it?"

" Jonas nikket, "Det føles som vi er med i en helt annen verden.

Jonas nodded, "It feels like we are in a completely different world."

"De tre begynte å prate mer.

The three started talking more.

De oppdaget at de hadde mye til felles: angst for det nye, spenningen for fremtiden og håpet om å få gode venner.

They discovered that they had a lot in common: anxiety about the new, excitement for the future, and hope of making good friends.

Tiden fløy, og da kvelden kom, hadde de allerede planlagt å utforske byen sammen til helgen.

Time flew, and by the time evening came, they had already planned to explore the city together over the weekend.

Da Eirik gikk tilbake til hybelen sin, følte han seg lys til sinns.

When Eirik returned to his dorm room, he felt light-hearted.

Han hadde tatt et skritt ut av komfortsonen, og det hadde skapt noe fantastisk.

He had taken a step out of his comfort zone, and it had created something wonderful.

Han visste at universitetet ville bli en reise fylt med nye utfordringer og vekst, men nå føltes det ikke like skremmende.

He knew that university would be a journey filled with new challenges and growth, but now it didn't feel as daunting.

Høsten var bare begynnelsen, og Eirik var klar for eventyret.

Autumn was just the beginning, and Eirik was ready for the adventure.