FluentFiction - Norwegian

Butterflies in Vigeland: Jørgen's Unforgettable St. Hans-aften

FluentFiction - Norwegian

14m 22sJuly 16, 2025
Checking access...

Loading audio...

Butterflies in Vigeland: Jørgen's Unforgettable St. Hans-aften

1x
0:000:00

Sign in for Premium Access

Sign in to access ad-free premium audio for this episode with a FluentFiction Plus subscription.

View Mode:
  • Jørgen hadde sommerfugler i magen.

    Jørgen had butterflies in his stomach.

  • Det var St. Hans-aften, og han var på sin aller første date med Astrid i Vigeland Parken i Oslo.

    It was St. Hans-aften, and he was on his very first date with Astrid in Vigeland Parken in Oslo.

  • Parken var vakker denne kvelden.

    The park was beautiful this evening.

  • Skulpturer i stein og bronse skinte i det myke kveldslyset.

    Sculptures in stone and bronze shone in the soft evening light.

  • Folk frydet seg i den lange lyse sommerdagen, og lukten av blomstrende trær fylte luften.

    People rejoiced in the long, bright summer day, and the scent of blooming trees filled the air.

  • Astrid var allerede der da Jørgen ankom.

    Astrid was already there when Jørgen arrived.

  • Hun satt på en benk, pakket inn i sin egen verden, og så drømmende på Gustav Vigelands skulpturer.

    She was sitting on a bench, wrapped in her own world, gazing dreamily at Gustav Vigeland's sculptures.

  • Hun så opp og smilte da hun fikk øye på Jørgen.

    She looked up and smiled when she spotted Jørgen.

  • Jørgen smilte tilbake, men inni seg var han nervøs.

    Jørgen smiled back, but inside he was nervous.

  • Han ønsket å gjøre et godt inntrykk, å kanskje starte noe spesielt med Astrid denne magiske sommerkvelden.

    He wanted to make a good impression, to maybe start something special with Astrid this magical summer evening.

  • Lena, hans venn, hadde foreslått mange tips for å hjelpe.

    Lena, his friend, had suggested many tips to help him.

  • "Bare vær deg selv, men kanskje litt forbedret," hadde hun sagt.

    "Just be yourself, but maybe a little improved," she had said.

  • Hun likte å hjelpe Jørgen, men han visste at hun noen ganger kunne bli litt for entusiastisk.

    She liked helping Jørgen, but he knew that sometimes she could get a little too enthusiastic.

  • Det var noen som helst bak figurerne i parken, og hun var kanskje der for å overvåke hvordan daten gikk.

    She was somewhere behind the figures in the park, and she was perhaps there to watch how the date went.

  • De begynte å spasere gjennom parken, og småpratet om kunst og sommer.

    They began strolling through the park, making small talk about art and summer.

  • Jørgens nervøsitet begynte å gli bort litt.

    Jørgen's nervousness started to fade a bit.

  • Men plutselig la han merke til en kjent skikkelse som beveget seg bak en spesielt stor skulptur.

    But suddenly he noticed a familiar figure moving behind a particularly large sculpture.

  • Det var Lena, umiskjennelig, med solhatt og stort smil.

    It was Lena, unmistakably, with a sunhat and a big smile.

  • Hun prøvde å være diskret, men feilet miserabelt.

    She tried to be discreet, but failed miserably.

  • Jørgen stoppet opp, rød i ansiktet.

    Jørgen stopped, red in the face.

  • "Jeg tror jeg nettopp har funnet en venn," sa han, og pekte mot Lena, som nå rødmet litt selv.

    "I think I've just found a friend," he said, pointing towards Lena, who now blushed a little herself.

  • Astrid så forundret på henne, men så lo hun.

    Astrid looked at her in surprise, but then she laughed.

  • En ekte, klingende latter som fikk sommeren til å virke enda lysere.

    A genuine, ringing laughter that made the summer seem even brighter.

  • "Jeg liker at du har støttespillere," sa hun vennlig.

    "I like that you have supporters," she said kindly.

  • Jørgen begynte å le også.

    Jørgen began to laugh too.

  • Plutselig var all nervøsiteten borte.

    Suddenly, all the nervousness was gone.

  • Han innså at hans ufullkommenhet var det som gjorde ham ekte.

    He realized that his imperfections were what made him real.

  • Astrid satte pris på dette.

    Astrid appreciated this.

  • De fortsatte å gå sammen, nå uten skjulte hjelpere, men med en ny forståelse.

    They continued to walk together, now without hidden helpers, but with a new understanding.

  • Da kvelden nærmet seg slutten, og himmelen ble fylt med fargerike lys fra fyrverkeri, så Astrid på Jørgen.

    As the evening drew to a close, and the sky was filled with colorful lights from fireworks, Astrid looked at Jørgen.

  • "Jeg vil se deg igjen," sa hun.

    "I want to see you again," she said.

  • De skiltes med et løfte om en ny dag, mens Lena vinket entusiastisk fra avstand.

    They parted with a promise of a new day, while Lena waved enthusiastically from a distance.

  • Jørgen følte seg mer sikker enn noen gang.

    Jørgen felt more confident than ever.

  • Han trengte ikke å være perfekt, bare ekte.

    He didn't need to be perfect, just genuine.

  • Og det var mer enn nok.

    And that was more than enough.