Det var sen vår, og blomster duftet over de voksende ruinene av den gamle skolen.

It was late spring, and flowers scented the air over the burgeoning ruins of the old school.

Naturen hadde tatt området tilbake, og gule og røde blomster flettet seg inn i mursteinene.

Nature had reclaimed the area, and yellow and red flowers intertwined with the bricks.

Her sto Sigrid stille med bestemte øyne.

Here Sigrid stood still with determined eyes.

Hun visste hva som lå under denne haug med forfalt murverk. En skjult skatt av kunnskap - en bibliotek full av bøker fra før verden falt fra hverandre.

She knew what lay beneath this heap of decayed masonry—a hidden treasure of knowledge—a library full of books from before the world fell apart.

Sammen med Sigrid var Lars og Ingrid.

With Sigrid were Lars and Ingrid.

Lars var en mann av få ord, alltid på jakt etter mat og vann.

Lars was a man of few words, always on the hunt for food and water.

Ingrid, gråhåret men med et kvikt smil, fungerte som en støttende klippe for dem begge.

Ingrid, gray-haired but with a quick smile, served as a supportive pillar for both of them.

De tre vennene sto foran skolens kraftige dører, nå dekket av mose, og diskuterte planen.

The three friends stood in front of the school's sturdy doors, now covered in moss, and discussed their plan.

Det var farlig.

It was dangerous.

Skolen hadde blitt et tilfluktssted for plundrere.

The school had become a refuge for marauders.

"Dette er galskap," sa Lars.

"This is madness," said Lars.

"Det er ikke verdt risikoen."

"It's not worth the risk."

"Men hvis vi finner bøkene," svarte Sigrid bestemt, "kan de hjelpe oss å gjenoppbygge.

"But if we find the books," Sigrid replied determinedly, "they can help us rebuild.

Vi må prøve."

We have to try."

Ingrid nikket svakt og la en hånd på Sigrids skulder.

Ingrid nodded faintly and placed a hand on Sigrid's shoulder.

"Vitenskapen fra fortiden kan lede oss mot en bedre framtid, men ta det forsiktig."

"The science of the past can guide us toward a better future, but be careful."

Sigrid visste at ingen av dem ville støtte henne, ikke direkte.

Sigrid knew that none of them would support her, not directly.

Så hun bestemte seg for å gå alene.

So she decided to go alone.

Etter å ha skrevet en lapp til vennene sine, hvor hun ba dem om å komme hvis hun ikke var tilbake ved soloppgang, skled hun inn i skyggene.

After writing a note to her friends, asking them to come if she wasn't back by sunrise, she slipped into the shadows.

Inne i skolen hang fuktig luft tungt.

Inside the school, the humid air hung heavily.

Skrittene hennes ekkoet mellom de falmede korridorene, brutt av lyden av vinden hviskende gjennom sprukne vinduer.

Her footsteps echoed through the faded corridors, broken only by the sound of the wind whispering through cracked windows.

Hun kjente godt til byggets layout, og fant snart veien til biblioteket.

She was well-acquainted with the building's layout and soon found her way to the library.

Bøkene hvilte tause i deres reoler, dekket av støv.

The books rested silently on their shelves, covered in dust.

Sigrid smilte svakt.

Sigrid smiled faintly.

Hun var nær ved å ta noen volumer, da lyder brøt stillheten.

She was about to take some volumes when noises shattered the silence.

Hun snudde seg raskt.

She turned quickly.

Plundrere!

Marauders!

De oppdaget henne snart, og kaoset brøt ut.

They discovered her soon, and chaos ensued.

Akkurat i siste sekund, før noe fryktelig kunne skje, hørte hun Ingrid rope og Lars dukket opp med en stokk.

Just at the last second, before anything terrible could happen, she heard Ingrid shout, and Lars appeared with a stick.

Sammen tok de opp kampen mot plundrerne.

Together they fought off the marauders.

Midt i tumulten, klarte Sigrid å redde flere viktige bøker.

Amid the turmoil, Sigrid managed to rescue several important books.

Da de endelig var ute og fri fra skolen, pustet de lettet ut.

Once they were finally out and free from the school, they sighed with relief.

Ingrid smilte dypt, "Se, vi gjorde det sammen."

Ingrid smiled deeply, "See, we did it together."

Sigrid lærte at hun virkelig ikke kunne redde verden alene.

Sigrid learned that she truly couldn't save the world alone.

Med ny kunnskap og værder full av håp, satte de tre ut på veien hjem.

With new knowledge and chests full of hope, the three set out on the road home.

Nå visste de at selv i en ødelagt verden kunne en ny begynnelse alltid finnes, så lenge de hadde hverandre.

Now they knew that even in a shattered world, a new beginning could always be found, as long as they had each other.