Solen skinte sterkt over det lille nabolaget.

The sun shone brightly over the small neighborhood.

Det var en perfekt dag for en grillfest.

It was a perfect day for a barbecue party.

Ingrid var spent.

Ingrid was excited.

Hun løp frem og tilbake i hagen sin, sørget for at alt var klart.

She ran back and forth in her garden, making sure everything was ready.

Bordet var dekket med blomsterduker.

The table was covered with floral tablecloths.

Kullgrillen stod klar, og duften av grillpølser fylte luften.

The charcoal grill was ready, and the scent of grilled sausages filled the air.

Lars, Ingrids nabo, kom forsiktig ut.

Lars, Ingrid's neighbor, came out cautiously.

Han hadde med en bolle med potetsalat.

He brought a bowl of potato salad.

Han likte det stille livet.

He liked the quiet life.

Han var alltid litt usikker på store sammenkomster.

He was always a bit uncertain about large gatherings.

Men i dag ville han prøve.

But today, he wanted to give it a try.

Ingrid smilte til ham.

Ingrid smiled at him.

Hun ville at alle skulle føle seg velkomne.

She wanted everyone to feel welcome.

«Hei, Lars!

“Hi, Lars!

Takk for potetsalaten.

Thanks for the potato salad.

Den ser kjempegod ut!» sa Ingrid med et vennlig smil.

It looks delicious!” said Ingrid with a friendly smile.

Lars nikket og satte bollen på bordet.

Lars nodded and placed the bowl on the table.

Han så seg litt sjenert rundt.

He looked around a bit shyly.

Litt senere kom Astrid, Ingrids gamle venninne, fra byen.

A little later, Astrid, Ingrid's old friend from the city, arrived.

Hun bar med seg en stor kake, og øynene hennes lyste opp.

She carried a large cake, and her eyes lit up.

«Ingrid!

“Ingrid!

Det er så godt å se deg!» ropte hun og ga venninnen en stor klem.

It’s so good to see you!” she called out, giving her friend a big hug.

Ingrid følte seg delt.

Ingrid felt torn.

Hun ville bruke tid med Astrid, men også sørge for at Lars ikke følte seg utenfor.

She wanted to spend time with Astrid but also ensure that Lars didn’t feel left out.

Hun bestemte seg for å lage en plan.

She decided to make a plan.

«La oss spille kubb!» foreslo Ingrid.

“Let’s play kubb!” Ingrid suggested.

Det var et spill som alle likte.

It was a game everyone enjoyed.

Astrid smilte, og Lars nikket.

Astrid smiled, and Lars nodded.

Ingrid satte opp kubbespillet på plenen.

Ingrid set up the kubb game on the lawn.

Alle var med.

Everyone joined in.

Latteren fylte luften.

Laughter filled the air.

Men så oppstod et problem.

But then a problem arose.

Astrid trodde at Ingrid ikke brydde seg nok om henne.

Astrid thought that Ingrid didn’t care enough about her.

Hun følte seg litt ignorert.

She felt a little ignored.

Samtidig, sto Lars til side, og følte seg litt ensom.

At the same time, Lars stood off to the side, feeling a bit lonely.

Ingrid merket stemningen.

Ingrid noticed the atmosphere.

Hun satte seg ned med Astrid først.

She sat down with Astrid first.

«Jeg er så glad for at du er her,» sa hun.

“I’m so glad you’re here,” she said.

«Jeg vil at du skal ha det gøy.» Astrid smilte svakt.

“I want you to have fun.” Astrid smiled faintly.

«Jeg vet, Ingrid.

“I know, Ingrid.

Jeg bare... jeg føler meg litt borte fra det hele.» «Vi er her for deg.

I just... feel a bit out of place.” “We are here for you.

Alltid,» sa Ingrid.

Always,” Ingrid said.

Så gikk Ingrid til Lars.

Then Ingrid went to Lars.

«Jeg setter pris på at du kom,» sa hun ærlig.

“I appreciate that you came,” she said earnestly.

«Vil du hjelpe meg med å snu pølsene?» Lars lyste opp.

“Would you help me turn the sausages?” Lars brightened up.

«Ja, selvfølgelig.» Ingrid fant en løsning.

“Yes, of course.” Ingrid found a solution.

Hun sammenførte Astrid og Lars.

She brought Astrid and Lars together.

«Vi kan lage en konkuranse!» foreslo hun.

“We can have a competition!” she suggested.

«Vi kan se hvem som er best til å snu pølser.» De lo alle tre.

“Let’s see who is the best at turning sausages.” The three of them laughed.

Og til slutt, mens solen gikk ned, følte alle seg inkludert.

And in the end, as the sun set, everyone felt included.

Ingrid forsto verdien av ærlig kommunikasjon.

Ingrid understood the value of honest communication.

Hun hadde funnet en balanse.

She had found a balance.

Astrid følte seg hjemme, og Lars følte seg som en del av noe spesielt.

Astrid felt at home, and Lars felt like part of something special.

Grillfesten fortsatte til kvelden.

The barbecue party continued into the evening.

Vennskap ble styrket.

Friendships were strengthened.

Ingrid så på vennene sine og følte seg fornøyd.

Ingrid looked at her friends and felt satisfied.

Hun hadde lært at noen ganger er det viktig å dele følelsene sine og være ærlig.

She had learned that sometimes it's important to share your feelings and be honest.

Det skapte sterkere bånd og bedre minner.

It created stronger bonds and better memories.

Solen sank sakte ned bak nabolaget, men lyset i vennskapet mellom Ingrid, Astrid og Lars skinte sterkere enn noen gang.

The sun slowly set behind the neighborhood, but the light in the friendship between Ingrid, Astrid, and Lars shone brighter than ever.