Lars stod utenfor hytta og speidet utover skogen.

Lars stood outside the cabin and scouted out the forest.

Det var høst, og luften var kald og frisk.

It was autumn, and the air was cold and fresh.

Han gikk bort til vedkassen og tok tak i øksa.

He went over to the woodbox and grabbed the axe.

Han skulle hogge ved.

He was going to chop wood.

Ingrid kom ut av hytta og stirret på Lars.

Ingrid came out of the cabin and stared at Lars.

Hun lo og sa: "Prøv å ikke slå deg selv denne gangen, Lars."

She laughed and said, "Try not to hit yourself this time, Lars."

Lars ristet på hodet og begynte å hogge ved.

Lars shook his head and started chopping wood.

Han traff stokken med øksen, men den skled av og traff ham på foten.

He hit the stick with the axe, but it slipped off and hit him on the foot.

Lars hoppet opp og ned, og Ingrid lo enda mer.

Lars jumped up and down, and Ingrid laughed even more.

"Hva er det morsomme?"

"What's the funny thing?"

spurte Lars.

asked Lars.

"Du klarer aldri å treffe stokken!"

"You can never hit the stick!"

sa Ingrid og lo igjen.

Ingrid said and laughed again.

Lars ble frustrert.

Lars was frustrated.

Han prøvde igjen, men traff akkurat forbi stokken.

He tried again, but hit just past the stick.

Han prøvde enda en gang, men traff igjen ved siden av.

He tried again, but again hit the side.

"Ingrid, kan du ikke hjelpe meg?"

"Ingrid, can't you help me?"

spurte Lars.

asked Lars.

"Selvfølgelig kan jeg det," sa Ingrid og gikk bort til stokken.

"Of course I can," said Ingrid, walking over to the cane.

Hun pekte på den og sa: "Prøv å treffe akkurat der."

She pointed to it and said, "Try to hit right there."

Lars tok en dyp pust og prøvde igjen.

Lars took a deep breath and tried again.

Han traff stokken og klarte å dele den i to.

He hit the stick and managed to split it in half.

Ingrid hoppet opp og ned av glede.

Ingrid jumped up and down with joy.

"Du gjorde det!"

"You did it!"

ropte hun.

she yelled.

Lars smilte og fortsatte å hogge ved.

Lars smiled and continued chopping wood.

Han brukte nå Ingrids hjelp til å treffe hver stokk og etter hvert begynte han å få en rutine.

He now used Ingrid's help to hit each stick and gradually he began to get a routine.

De jobbet hele dagen og mot kvelden hadde de klart å samle en stor haug med ved.

They worked all day and by evening they had managed to collect a large pile of firewood.

De lagde en varm og koselig ild inne i hytta og satt seg ned for å slappe av.

They made a warm and cozy fire inside the cabin and sat down to relax.

"Ingrid, du har lært meg så mye i dag," sa Lars.

"Ingrid, you've taught me so much today," said Lars.

"Jeg lærte deg ingenting, du lærte selv," sa Ingrid med et smil.

"I didn't teach you anything, you learned yourself," Ingrid said with a smile.

Lars lo og de snakket om dagen sin mens de nøt varmen fra ilden.

Lars laughed and they talked about their day while enjoying the warmth of the fire.

Lars hadde klart det og var stolt av seg selv.

Lars had managed it and was proud of himself.

Han hadde også lært noe av Ingrid.

He had also learned something from Ingrid.

De sovnet raskt, slitne etter en lang dag i skogen.

They fell asleep quickly, tired after a long day in the forest.

Neste dag våknet de opp til en vakker morgen, klar til å ta på seg nye utfordringer.

The next day they woke up to a beautiful morning, ready to take on new challenges.