Lars og Ingrid var i matbutikken og skulle kjøpe lutefisk.

Lars and Ingrid were in the grocery store and were going to buy lutefisk.

De ville begge ha den siste krukken.

They both wanted the last jar.

Lars ga Ingrid en sur mine og tok krukken fra henne.

Lars gave Ingrid a sour face and took the jar from her.

Ingrid ble sint og sa: "Gi meg tilbake krukken med lutefisk!"

Ingrid got angry and said: "Give me back the jar of lutefisk!"

Lars sa: "Nei, jeg så den først, den er min!"

Lars said: "No, I saw it first, it's mine!"

De begynte å krangle høylytt og snakke stygt til hverandre.

They began to argue loudly and speak badly to each other.

Andre kunder så på dem og ble irritert.

Other customers looked at them and got annoyed.

Butikksjefen kom og ba dem dempe seg, men de hørte ikke på ham og fortsatte å krangle.

The store manager came and asked them to calm down, but they did not listen to him and continued to argue.

Til slutt ga butikksjefen dem begge en krukke med lutefisk og bad dem om å dra hjem og lage maten.

Finally, the shop manager gave them both a jar of lutefisk and asked them to go home and cook.

Lars og Ingrid gikk ut av butikken og sa unnskyld til hverandre.

Lars and Ingrid went out of the shop and said sorry to each other.

De bestemte seg for å dele lutefisken og invitere hverandre på middag.

They decided to share the lutefish and invite each other to dinner.

De ble venner og hadde mange koselige middager sammen etter det.

They became friends and had many cozy dinners together after that.

Moralen i historien er at det er bedre å dele enn å kjempe om mat.

The moral of the story is that it is better to share than to fight over food.