Lars var på Frogner stadion og skøytet på isen.

Lars was at Frogner Stadium and skating on the ice.

Han var en god skøyteløper og følte seg fri når han var på isen.

He was a good skater and felt free when he was on the ice.

Det var mange mennesker som så på ham mens han gled på isen.

There were many people watching him as he skated on the ice.

Plutselig mistet han balansen og falt.

Suddenly he lost his balance and fell.

Folk rundt ham lo, og noen tok bilder.

People around him laughed, and some took pictures.

Ingrid, vennen hans, kom bort til ham og sa "Lars, du er ikke født med skøyter på føttene!"

Ingrid, his friend, came up to him and said "Lars, you weren't born with skates on your feet!"

Lars var flau og sint på samme tid.

Lars was embarrassed and angry at the same time.

Han begynte å gråte og ville bare dra hjem.

He started crying and just wanted to go home.

Ingrid prøvde å trøste ham og sa at han måtte være tøff og ikke la andre få ham ned.

Ingrid tried to comfort him, saying that he had to be tough and not let others bring him down.

På vei hjem tenkte Lars på hva Ingrid hadde sagt.

On the way home, Lars thought about what Ingrid had said.

Han bestemte seg for å ikke gi opp og øve mer på skøyting.

He decided not to give up and practice skating more.

Han øvde hver dag etter skolen og ble bedre og bedre.

He practiced every day after school and got better and better.

En uke senere var det en konkurranse på Frogner stadion.

A week later there was a competition at Frogner Stadium.

Lars bestemte seg for å delta.

Lars decided to participate.

Han ble nervøs da han så alle de andre skøyteløperne som var der.

He got nervous when he saw all the other skaters who were there.

Men han husket hva Ingrid hadde sagt, og han bestemte seg for å kjempe videre.

But he remembered what Ingrid had said, and he decided to fight on.

Lars overrasket alle da han vant konkurransen.

Lars surprised everyone when he won the competition.

Han kunne ikke tro det selv.

He couldn't believe it himself.

Ingrid var så stolt av ham og sa "Jeg visste alltid at du kunne klare det, Lars!"

Ingrid was so proud of him and said "I always knew you could do it, Lars!"

Fra den dagen av var Lars ikke lenger redd for å gjøre feil.

From that day on, Lars was no longer afraid of making mistakes.

Han fortsatte å øve på skøyting og ble en veldig god skøyteløper.

He continued to practice skating and became a very good skater.

Han lærte at hvis han jobbet hardt og ikke ga opp, kunne han klare alt han satte seg for.

He learned that if he worked hard and didn't give up, he could accomplish anything he set his mind to.

Og det var en veldig viktig lærepenge for ham.

And that was a very important lesson for him.